De som kjenner meg vet at ytringsfrihet er en av de store kjepphestene mine. Man skulle derfor kanskje vente at jeg ville henge meg på bølgen av bloggere som poster bilder av profeten Muhammed. Men spør du meg, er ytringsfrihet noe annet enn barnslig provokasjon. Jo, klart jeg har rett til å poste disse bildene, og jeg synes definitivt at ambassadebrenning og drapstrusler er en uakseptabel reaksjon. Men jeg føler ikke noe behov for å krenke og nedverdige mennesker bare for å hevde min rett. Ytringsfriheten er noe av det viktigste vi har, men respekt for andre mennesker er like viktig.
Provokasjon kan være et nyttig virkemiddel i en samfunnsdebatt, hvis den kan få folk til å se ting i et nytt lys. Men denne konflikten minner mer og mer om provokasjon bare for å se hvor sint man kan gjøre motparten. Det eneste målet er å vinne, der “seier” er definert som “ydmykelse”. Å skyve ytringsfriheten foran seg i en slik kamp er et hån mot begrepet ytringsfrihet. Dette føles som å observere en konflikt i en barnehage. Folkens, bli voksne.
http://www.sorrynorwaydenmark.com/
Enig, Eira! Eneste forskjellen er jo at motpartene i barnehagen ikke har håndgranater og jagerfly til disp.
(Du er også kjent for språkbevissthet, så jeg drister meg til å kremte “en hån”.)