De siste årene har en bølge av fakkeltog sveipet over landet. Det ser ut til at mange mennesker bruker disse fakkeltogene som en måte å drive bort det onde på. Vi har fakkeltog mot vold, fakkeltog mot drap, fakkeltog mot kommunebudsjetter, fakkeltog mot rasisme, fakkeltog mot skolenedleggelse, og nå sist, fakkeltog mot flodbølger.
Det religiøse aspektet er åpenbart. Når mennesker er maktesløse har de en trang til å gjøre “ettellerannet” – de skaper seg ritualer. Logikken kan virke absurd – “Hvis vi her i Norge rusler rundt et vann med brennende pinner i hånden, vil ofrene for flomkatastrofen føle seg bedre”. Sannheten er selvsagt at fakkeltogene i de fleste tilfeller kun er en trøst for deltakerne, for å føle at de bidrar selv om de ikke kan bidra med noe som faktisk gjør en forskjell.
Om fakkeltogene kan få noen til å håndtere hverdagen i en kaotisk verden bedre, så er det antakelig et gode. Noen finner trøst i religion, andre i organisert medfølelse. Men de døde er like mye døde, og de levende trenger like mye rent vann, og ingen av delene kan man rette på med ritualer og levende lys. (Det måtte i så fall være et avansert Cthulhu-ritual)
Ïa! Ïa! Cthulhu Fthaghn!
(klarte berre ikkje å dy meg 😛 )
Fakkeltog mot flodbølgene er da mest for å vise at en har sympati og medfølelse for de som er direkte og indirekte påvirket av denne fatale naturkatastrofen. Det å vise at en føler med de mange ofrene og for ødeleggelsene den har påført veldig mange land er da en naturlig ting…??