I dag har jeg svelget alle prinsipper om prisbevissthet og kjøpt en bukse til 1300 kroner. Man kan selvsagt hevde at uansett hvor god kvalitet buksen har, så er den ikke verdt så mye penger. Og det er stor sannsynlighet for at man har rett. Men nå har jeg gått i hele høst og prøvd bukser i alle mulige butikker, og endt opp sur og gretten hver gang fordi jeg ikke finner noe som passer. Som regel er de for små. Hvis de mot formodning passer over hoftene er de altfor brede i livet, og definitivt for lange i beina. Det er ikke lett å finne bukser i størrelse 33″32″. Så i dag tok jeg motet til meg og gikk inn i en fancy, dyr jeans-butikk. Der fant jeg en bukse i helt riktig størrelse, som satt perfekt, hadde fin farge og akkurat passe lange bein. Jeg ser på det som en investering i min mentale helse.
Til gjengjeld fant jeg DVDen jeg egentlig gikk for å kjøpe på tilbud til 100 kroner. Det er kanskje litt optimistisk å si at det veier opp for prisen på buksen.. spesielt siden tilbudet fikk meg til å kjøpe enda en film. Fiiin ubåtfilm!
Jeg har også 33 i livet og 32 på beina. Hm. Hva sier det om meg? Levis 507. De er strålende!
Hvis du er en av disse damene som har et oppheng i Das Boot, tør jeg opplyse om at det finnes metallversjoner av den sverdfisken på båtsiden å få kjøpt på eBay? Ypperlig som dekorasjon både her og der.
Gjett hvilken svarthåret pike som fikk en slik til bursdagen sin…
Noe så fantastisk! Jeg gratulerer! 🙂 Sluttet å gå med jeans bare på grunn av de mystiske størrelsesforholdene, jeg. Muligens på tide å prøve igjen da. 🙂