I dag vil jeg skrive litt om sammentreff.
I forrige uke hadde jeg nemlig minst to slike tilfeller av sammentreff – altså opplevelser av den typen der to ting skjer samtidig eller like etter hverandre, og de to tingene tilsynelatende er uavhengige av hverandre, men likevel så påfallende sammenhengende at det nesten ikke kan være tilfeldig.
Her forrige helg satt jeg og en venninne og snakket om løst og fast. Etterhvert kom vi inn på min store avstandsforelskelse i niende klasse. Hun gikk nemlig i klasse med denne gutten. Hvordan vi kom inn på temaet husker jeg ikke, men det er ikke akkurat et tema vi har diskutert ofte. Nå har det seg slik at bare noen dager senere traff jeg nettopp denne gutten på en cafe. Sammentreffet blir forsterket av at jeg faktisk ikke har truffet vedkommende siden – ja, niende klasse. Det er åtte år siden. Tilfeldig?
Denne helgen satt jeg og snakket med en hyggelig gutt. Samtalen kom etterhvert inn på forhold og deres mysterier, som slike samtaler ofte gjør. Etterhvert viste det seg at personen han fortalte om, som han slo opp med i november, var nettopp samme jente som min forhenværende slo opp med meg for å bli sammen med i februar. Tilfeldig?
Nå mens jeg sitter her og skriver om tilfeldigheter og sammentreff, dukker det opp en msg på irc. Det er en venn som ville fortelle meg nettopp om et sammentreff. Da han kom inn døren spilte de låten Zij Maakt Het Verschil på radioen – en nederlandsk folk-låt vi begge har et forhold til – samtidig som jeg hadde sendt en melding til ham mens han var ute. I seg selv ikke et veldig spesielt sammentreff, men kjernen er altså at han popper opp for å snakke om sammentreff – et tema vi aldri har diskutert før – akkurat idet jeg sitter her og skriver om sammentreff. Tilfeldig?
Det er jo selvsagt mulig at jeg har blitt flyttet fra mitt vanlige univers til et slags twilight zone-univers mens jeg ikke fulgte med. Man kan jo spørre seg om det også er en tilfeldighet. Fortsetter dette blir det stadig vanskeligere å være ateist. Skjønt, en gammel venns utsagn på bussen til sentrum en sen lørdagskveld for mange år siden gir meg fremdeles et trygt filosofisk ståsted i livet: Det er vanskelig å være religiøs når enkelte mennesker aldri blir truffet av lynet.