En yrkesfaglærer jeg kjenner gir elevene sine et råd med på veien ut i arbeidslivet: Det beste verktøyet du har for å gjøre en jobb er telefonnummeret til han som har gjort den før.
Som nyutdannet kan og bør du mase på folk. Selvsagt bør du prøve å finne ut ting selv før du går rundt og stiller spørsmål, men det lønner seg aldri å være redd for å være til bry. Du er langt mer til bry hvis du ikke gjør jobben din så godt som du kunne gjort den fordi du var redd for å stille de dumme spørsmålene som skulle til. Men noen triks finnes det:
Fordel spørsmålene. Ikke spør den samme hver gang. Merk deg hvem som ser ut til å kunne noe om ulike temaer, og spør en av de andre neste gang. Det gjør ikke noe at du ikke kjenner vedkommende. Stikk hodet innom kontoret, eller send en mail, og si “Jeg hører rykter om at du kan noe om dette her, har du tid til å svare på et par spørsmål?”
Samle opp spørsmålene. Den mest tålmodige person kan bli irritabel av nybegynneren som kommer flere ganger for dagen for å spørre om noe. Noter heller ned spørsmål over tid, sorter dem, og spør en som kan det du trenger å lære om hun har tid til å sette seg ned en halvtimes tid og gå gjennom noen ting med deg. Neste gang velger du en annen person. Slik maser du på samme person kanskje bare en gang i måneden eller en gang i kvartalet.
Så langt om konkrete spørsmål. Vel så viktig er den faglige oppdateringen og videreutviklingen. Om arbeidsgiveren din betaler kurs og konferanser er det bra, men du bør ikke begrense deg til det. Medmindre du bor i Ytre Langtpokkerivold finnes det et utall gode fagfora. Start et selv hvis du ikke finner det du leter etter. Noen må du betale medlemsskap for å være med i, mange er gratis og alle setter stor pris på folk som engasjerer seg. De fleste er gjørokratier der du kan få gjennomført mye etter eget hjerte hvis du stiller opp med litt organisasjonsvilje.
Internett er vel og bra, altså, og det er mange gode grunner til å delta på diskusjonsfora og epostlister på nett. Men ulempen med nettet er at du stort sett finner det du leter etter. Du finner ikke like ofte det du ikke leter etter. Gå ut og treff folk, så kommer du på sporet av de tingene du ikke visste at du burde kunne noe om.
Dessuten lærer du aller best av å lære bort. Hold et gratis foredrag om noe du kan godt, så rekker noen opp hånden og stiller et vrient spørsmål om en usecase du ikke hadde tenkt over. I pausen kommer noen og opplyser deg om en detalj du har misforstått. Over ølen etterpå kommer noen trekkende med en helt annen måte å oppnå samme resultat på. Du får til og med en bonus med på kjøpet: Norge et lite land, og sjansen er stor for at den neste som skal ansette deg har vært tilstede på et foredrag du har holdt, eller lurket på en epostliste der du har kommet med konstruktive svar eller stilt interessante spørsmål.
De siste årene har IT-bedrifter blitt ganske flinke til intern kunnskapsutveksling. Noen arrangerer Lightning Talks, andre satser på litt lengre presentasjoner som går på rundgang mellom de ansatte. Om det ikke finnes noe sånt i din bedrift, sett i gang. Det eneste du trenger er et stort nok møterom og velsignelse fra ledelsen. Mangler det første finnes det alltid en løsning. Mangler det siste, bytt jobb.
Å mase på dine fagfeller bør du øve på så lenge du er ny i arbeidslivet. Når du så begynner å få litt yrkeserfaring har du innarbeidet gode mase-vaner, som du bør fortsette med resten av livet. Du blir aldri for erfaren til å stille dumme spørsmål!
Godt sagt. Jeg opplever at man tør å stille “dummere” og “dummere” spørsmål dess mer erfaren man blir. Når man er ny så er det mye skumlere, siden det da er lett å tro alle andre kan mer og sikkert synes spørsmålene man stiller er teite.
Tipset med å lære bort noe er også utrolig verdifullt og man trenger ikke vente til man kommer ut i arbeidslivet for å dra nytte av det. Om du vil virkelig forstå et fag er det ingenting som virker så godt som å forklare medstudenter faget. Been there, done that og det gjorde godt utslag på karakteren.
Det er helt sant. Litt relatert til det gamle visdomsordet om utdanning, egentlig: Når du har tatt grunnfag tror du du kan alt, når du har tatt mellomfag forstp
år du at du ikke kan noe, og når du har tatt hovedfag innser du at det er det ingen andre som kan heller. Vi er alle inkompetente, så det er bare å gjøre det beste ut av det.
Tror denne kan generaliseres til hele samfunnet: Vil du oppnå noe som helst, mas på folk! 🙂
Nemlig. En annen form for masing er også relevant: Vil du ha noe, be om det. Det er sjelden noen som kommer og gir deg forfremmelse, sender deg på spennende kurs eller tildeler deg ny hardware uten at du gjør en innsats for det selv – og da må man være mer konkret enn “det hadde vært fint å få dra på et kurs en gang” eller “hardwaren vi kjører på er altfor gammel”.