Jeg har en tendens til å våkne midt på natten og bli liggende og tenke på noe. Det går gjerne litt tid før jeg oppdager at jeg er våken. I natt oppdaget jeg plutselig at jeg lå og sang inni meg:
Hjernen sover, hjernen sover, i sitt lune hi
Den er ikke farlig, bare man går varlig
men man kan jo, men man kan jo, aldri være trygg.
Du søvnsynger!
Siste bloggpost fra katla: Raushet
Ja, og det er jo tydeligvis ikke hjernen min som gjør det, for den sover jo. Eller kanskje den både sover og synger samtidig. Går det an?
Hehe, jeg leste først: “Den er ikke farlig, bare man er vanlig” …:P
Nydelig! 😀
Siste bloggpost fra Martin: Virtuell arkitekt
Det låter absolutt ikke trygt …
Siste bloggpost fra Arnfinn Pettersen: Hertug Gilberts omfavnelse