Situasjon: Dagligvarebutikk i hjem-fra-jobb-tid. Lang kø. Kun en kasse åpen.
Hendelsesforløp: En kasse til åpnes. Køen deler seg som vanlig på midten, og fremste del av bakerste ledd havner først i den nye kassen. Men plutselig styrter den gamle damen som sto helt bakerst i køen aller forrest i den nye kassen, foran damen på rundt 30 som allerede sto der. Bak den unge damen står jeg.
Den unge damen (høflig): “Unnskyld?”
Den gamle damen (bryskt): “Hva var det for noe?”
Den unge damen: “Du sto jo bakerst. Du kan da ikke bare snike deg i køen på den måten.”
Den gamle damen (hisser seg opp): “Dette har da ingenting med smiting å gjøre!”
Den gamle damen snøfter og kommer med en lang tirade som gjør det klart at hun mener det er intet mindre enn uforskammet å bli tilsnakket på den måten, og at hun slett ikke drev med noe smiting.
Den unge damen prøver forsiktig å forklare at jo, hun synes i grunn at det å gå fra bakerst i køen og foran den som sto først er sniking.
Den gamle damen hisser seg enda mer opp.
Jeg (som står rett bak den unge damen) synes den gamle damen begynner å bli vel frekk, og bryter inn i samtalen med en kommentar om at jeg også synes at dette må kunne kalles sniking i køen.
Den gamle damen vender oppmerksomheten mot meg, måler meg opp og ned, snøfter, og sier: “Du bør passe på hvordan du ser ut! Med den hanekammen! Passe på utseendet ditt du!”
Jeg (lurer i mitt stille sinn på hva hanekammen min har med kassakøen å gjøre).
Den gamle damen fortsetter å vekselvis snøfte, fornærme meg og gjøre det klart at hun var i sin fulle rett til å gå først i køen.
Jeg: “Og jeg som trodde at eldre mennesker var oppdratt med folkeskikk. Der tok jeg visst feil.”
Den gamle damen blir stille, med et fornærmet ansiktsuttrykk, og stiller seg bak meg i køen (men fremdeles foran mannen hun opprinnelig sto bak).
Jeg betaler for varene mine, blir takket av den unge damen, og går.
*riste på hodet*
Jau, gamle damer e herlige! :o/ Eg blei nettopp forfulgt av ei eldre, sure dama så kjørte rundt i Rema-butikken i ein sånn kjørbare, liten rullestolsak. Eller eg FØLTE meg iallfall forfulgt (damå kjørte minst fem rundar – rundt og rundt – og alt’u enda opp med va et kneipbrød og fiskepudding..). Sjølsagt freste damå inn rett bak meg i køen, og sjølsagt rett opp i meg (*angst!*). -Ka E det med det der å stå-nærmast-muligt-den-så-står-framføre-deg-i-kø? Forstår ikkje.. Eg prøvde forøvrigt å vær høflig & hjelpsom ved å legga på ein sånn skillesak itte å ha lagt på mine varer, samt å gje beistet et forsiktig smil, men responsen va heller laber. Eg FORSTÅR at det må vær heilt pyton å ble gamale og fattige og skrale og alt det der, men det hjelpe bare ikkje å vær grinete stadig vekk! -Urk! Håbe eg aldri ende opp sånn!