Francesca Lia Block er en av yndlingsforfatterne mine. Hun skriver ungdomsbøker som får selv en dreven gothrocker til å få lyst å kle seg i rosa flagrende tyll med sølvfjær og danse på stranden om natten.
Fra Weetzie Bat:
En kveld kjørte Weetzie og Dirk og Slinkster Dog nedover Sunset på vei til The Odyssey. Weetzie lente seg ut av vinduet og holdt Gummikyllingen sin i en av de lange, røde tærne. Vinden fylte Gummikyllingen så han blåste seg opp som en fet liten ballong.
Ved et lyskryss stanset en lang, sort limousine ved siden av Jerry. Sjåføren lente seg ut og så på Gummikyllingen.
“Det var en skikkelig skallet kylling!”
Sjåføren kastet noe inn i bilen som landet i fanget på Weetzie. Hun skrek til.
“Hva er det?” utbrøt Dirk.
En hårete, sort tingest lå og balanserte på Weetzies knær.
“Det er en tupé til den skallete ørnen dere har der. Den har tilhørt Burt Reynolds,” sa sjåføren og kjørte sin vei.
Weetzie satte tupeen på Gummikyllingen. Den så faktisk riktig fin ut. Nesten som vokalisten i et heavy metal-band. Dirk og Weetzie lurte på hvordan de hadde kunnet la ham gå rundt og være skallet så lenge.
(…)
Det fantes mange slags andriker – muskuløse, magre, surfere, punk-rockere, ville, sjenerte, pesete, kosete, glatte og elegante moteslaver, rockabilly-andriker med kinnskjegg og pannekrøll, rasta-andriker med rasta-fletter, dansere og skatere og sånne som raste rundt i byen i Duckmobilene sine.