{"id":978,"date":"2009-04-16T22:47:54","date_gmt":"2009-04-16T21:47:54","guid":{"rendered":"http:\/\/epistel.no\/blog\/?p=978"},"modified":"2020-06-08T07:02:22","modified_gmt":"2020-06-08T06:02:22","slug":"den-lykkeligste-tiden-i-ditt-liv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/epistel.no\/blog\/2009\/04\/den-lykkeligste-tiden-i-ditt-liv\/","title":{"rendered":"Den lykkeligste tiden i ditt liv"},"content":{"rendered":"

Dette begynte som et svar til utsagnet “Jeg har aldri h\u00f8rt om noen som kjeder seg i barselpermisjon” i kommentarene til Fr\u00f8ken Makel\u00f8s’ innlegg om disse merkelige menneskene som har barn<\/a>. Men det ble lenger enn jeg hadde tenkt, s\u00e5 det kommer i form av blogginnlegg i stedet. Det er mer personlig enn det jeg pleier \u00e5 blogge. Det er litt skummelt \u00e5 v\u00e6re personlig. Veldig skummelt, faktisk. Men jeg tror kanskje det g\u00e5r bra likevel.<\/p>\n

Jeg kjedet vettet av meg i permisjonstiden. Jeg kjente ingen<\/em> andre som hadde sm\u00e5 barn, gikk og drev gatelangs og kafelangs alene hele dagen med vognen og en unge som aldri sov mer enn 20 minutter i strekk p\u00e5 dagtid f\u00f8r noen f\u00e5 dager f\u00f8r pappaen skulle starte sin permisjon. Da gikk hun plutselig over til \u00e5 sove en time-halvannen i strekk. Jeg fikk aldri sjansen til \u00e5 tenke en hel tanke, og ble langsomt komplett nedkj\u00f8rt av manglende konsentrasjon og voksenkontakt. Mitt st\u00f8rste lyspunkt i tilv\u00e6relsen var kontrollen hos helses\u00f8ster en gang i m\u00e5neden. For jeg passet meg vel for \u00e5 snakke om baby-ting med venner og kjente, jeg ville jo ikke v\u00e6re en s\u00e5nn mor som ikke kunne snakke om annet enn baby. Derfor snakket jeg sjelden eller aldri med noen om alt det dagene mine besto av og hodet mitt var fullt av.<\/p>\n

Da pappaen endelig kom hjem fra jobb om dagene var sm\u00e5en sulten, og l\u00e5 ved puppen fra seks om ettermiddagen til elleve om kvelden og pr\u00f8vde desperat \u00e5 f\u00e5 i seg dr\u00e5pene etterhvert som de ble produsert. S\u00e5 det mest stimulerende jeg fikk foretatt meg var \u00e5 se uendelige mengder Stargate p\u00e5 DVD. Da hun var fire og en halv m\u00e5ned ga jeg med svart samvittighet jamt faen i alle landets helses\u00f8stre og ammehjelper og deres messing om seks m\u00e5neders fullamming. Da kom gr\u00f8ten fram. Ikke at det hjalp s\u00e5 mye i begynnelsen, for denne gr\u00f8ten skulle jo blandes med morsmelk, som jeg m\u00f8ysommelig pumpet ut og p\u00e5dro meg en l\u00e5st skulder i prosessen, som medf\u00f8rte en rekke bes\u00f8k til lege, kiropraktor og fysioterapeut for \u00e5 reparere. Sm\u00e5 barn skal ikke ha natriumklorid i kosten, men jeg kan ikke garantere for at mengden salte t\u00e5rer som ble iblandet morsmelken l\u00e5 innenfor helsemyndighetenes anbefalte grenser.<\/p>\n

I ettertid, da jeg fikk mulighet til \u00e5 trekke pusten og venne meg til \u00e5 tenke sammenhengende tanker igjen, inns\u00e5 jeg hvor mye denne perioden hadde til felles med en depresjon. Jeg var s\u00e5 ute av stand til \u00e5 tenke rasjonelt og handlekraftig at jeg aldri klarte \u00e5 gj\u00f8re en skikkelig innsats for \u00e5 finne noen, hvemsomhelst, \u00e5 snakke med til daglig. Jeg gjorde noen fors\u00f8k, fant en trilleturgruppe, men strandet p\u00e5 at de nesten alltid startet turene sine fra steder man m\u00e5tte ha bil for \u00e5 komme til. Jeg har ikke bil. Jeg var p\u00e5 babykino en gang, men det stresset b\u00e5de meg og babyen ut av v\u00e5rt gode skinn. Jeg fant en \u00e5pen barnehage i n\u00e6rheten, men klarte aldri \u00e5 ta initiativet til \u00e5 g\u00e5 dit. Og jeg er vanligvis en sosial person, og har lett for \u00e5 komme i kontakt med nye mennesker. Men det ble en ond sirkel – jo mindre voksenkontakt, jo mer lodden ble jeg i hodet.<\/p>\n

Det f\u00f8rste grepet jeg tok da jeg begynte \u00e5 komme til overflaten igjen var \u00e5 s\u00f8ke ny jobb. F\u00f8r permisjonen hadde jeg jobbet fra hjemmekontor. Punkt nummer en p\u00e5 ToDo-listen min var \u00e5 enten skaffe meg plass i kontorfellesskap, eller finne meg en annen jobb med kontor i Bergen. Sjefen min ville ikke betale for plass i kontorfellesskap. Dermed ble det jobbskifte, og det er antakelig det smarteste jeg har gjort det siste \u00e5ret. Jeg er et mye mer velfungerende menneske n\u00e5r jeg har noen \u00e5 snakke med og tekniske problemstillinger \u00e5 gruble over. Selv om det betyr at jeg er en s\u00e5nn f\u00e6l mor som sender sm\u00e5ungene i barnehage. Ja, jeg har d\u00e5rlig samvittighet for det ogs\u00e5, til tross for at snuppa blomstret opp n\u00e6rmest over natten og trives glugg ihjel i barnehagen sin. Kanskje jeg i stedet skal ha d\u00e5rlig samvittighet for at jeg er en s\u00e5nn f\u00e6l mor som ikke klarte \u00e5 stimulere barnet sitt nok slik at det tross alt har det bedre i barnehagen. Jeg var ikke s\u00e6rlig stimulerende p\u00e5 slutten av permisjonstiden. Jeg gikk rundt i halvkoma og s\u00e5 p\u00e5 klokken.<\/p>\n

Det neste var beslutningen om \u00e5 planlegge litt f\u00f8r en eventuell neste permisjon. N\u00e5 vet jeg hva jeg g\u00e5r til, hva jeg trenger og hva jeg er n\u00f8dt til \u00e5 tvinge meg selv til \u00e5 gj\u00f8re for at det skal fungere. Eller i det minste be noen andre tvinge meg til \u00e5 gj\u00f8re. Det g\u00e5r for eksempel an \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 bry seg om alle advarslene om at hvis man gir ungen flaske, vil det kanskje aldri akseptere pupp igjen. Hvis det skulle skje, s\u00e5 er det upraktisk. Men ikke p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 upraktisk som \u00e5 v\u00e6re mentalt nedkj\u00f8rt i et halvt \u00e5r fordi man aldri f\u00e5r v\u00e6re bare seg selv en gang iblant. Og det kan v\u00e6re at barnet statistisk sett vil score noen tiendedels poeng lavere p\u00e5 en fremtidig intelligenstest hvis det f\u00e5r litt erstatning i tillegg til morsmelk, selv om mye forskning gjenst\u00e5r p\u00e5 det feltet. Og ja, melkeproduksjonen vil nok ikke \u00f8ke like mye hvis man bruker erstatning som tillegg. Men n\u00e5r den ikke \u00f8kte nok av fem timers amming s\u00e5 godt som i strekk hver kveld i halvannen m\u00e5ned, s\u00e5 gj\u00f8r den det kanskje aldri. \u00d8ked\u00f8gn, my ass.<\/p>\n

Jeg vet jo at jeg hadde mange fine dager og \u00f8yeblikk innimellom. Men alt ble liksom overskygget av denne skyen av frustrasjoner,\u00a0 over \u00e5 aldri strekke til overfor kravene og forventningene jeg opplevde at samfunnet hadde til meg, og f\u00f8rst og fremst over \u00e5 aldri v\u00e6re helt tilstede i mitt eget liv. I hukommelsen framst\u00e5r hele denne perioden som en glassklokke fylt av ensomhet og t\u00e5rer. Og i glassklokken var bare jeg. Jeg kan knapt huske hvordan det var \u00e5 v\u00e6re mor i denne tiden, hvordan barnet mitt var annet enn som en varm klump som alltid var tilstede et sted i n\u00e6rheten av glassklokken. Mestringsstrategien min var \u00e5 bite tennene sammen og vente til det gikk over. Tr\u00f8sten var at det gjorde det, til slutt, da permisjonen var over.<\/p>\n

Men jeg tror ikke jeg er en s\u00e5 verst mor likevel. Egentlig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette begynte som et svar til utsagnet “Jeg har aldri h\u00f8rt om noen som kjeder seg i barselpermisjon” i kommentarene til Fr\u00f8ken Makel\u00f8s’ innlegg om disse merkelige menneskene som har barn. Men det ble lenger enn jeg hadde tenkt, s\u00e5 det kommer i form av blogginnlegg i stedet. Det er mer personlig enn det jeg […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[3],"tags":[97,98],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-fM","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/978"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=978"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/978\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3256,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/978\/revisions\/3256"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=978"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=978"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=978"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}