{"id":875,"date":"2009-02-08T11:22:05","date_gmt":"2009-02-08T10:22:05","guid":{"rendered":"http:\/\/epistel.no\/blog\/?p=875"},"modified":"2020-06-08T07:02:20","modified_gmt":"2020-06-08T06:02:20","slug":"ut-av-skapet-opplevelse-jeg-en-synestetiker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/epistel.no\/blog\/2009\/02\/ut-av-skapet-opplevelse-jeg-en-synestetiker\/","title":{"rendered":"Ut-av-skapet-opplevelse: Jeg, en synestetiker"},"content":{"rendered":"

Jeg var sju og et halvt \u00e5r da jeg fikk briller f\u00f8rste gang. Jeg hadde aldri klaget p\u00e5 synet, jeg trodde jo det skulle v\u00e6re s\u00e5nn. Det viste seg at jeg hadde minus en hel del i brillestyrke – n\u00f8yaktig hvor mye har jeg glemt, siden synet har forverret seg mange ganger siden den gang, men det var i alle fall mer enn minus fire.<\/p>\n

De nye brillene f\u00f8rte til en rekke oppdagelser. Jeg oppdaget for eksempel at tr\u00e6r har individuelle blader, at trehus best\u00e5r av planker, og at noen hadde v\u00e6rt lur nok til \u00e5 skrive foran p\u00e5 bussene hvor bussen skulle til. Dette var ikke mangler jeg hadde savnet f\u00f8r, jeg var jo vant til at det jeg s\u00e5, var slik verden s\u00e5 ut.<\/p>\n

P\u00e5 samme m\u00e5te har jeg aldri tenkt over at jeg kan ha synesteti. Jeg har lest om synesteti f\u00f8r<\/a> og v\u00e6rt fascinert av fenomenet – tenk, tall med farger! Men mine tall har alltid v\u00e6rt fargel\u00f8se. Derimot har jeg et litt spesielt forhold til enkelte andre abstrakte systemer, spesielt formallogikk og datasystemer. For meg best\u00e5r et datasystem av komponenter av ulik fasong og utstrekning, plassert romlig i forhold til hverandre. En kan v\u00e6re avlang og sentralt plassert et lite stykke borte fra meg, en annen komponent i systemet er liten, kubisk og plassert like ved meg nede i venstre hj\u00f8rne. Komponenter som virker som de skal framst\u00e5r som annerledes enn komponenter med kjente feil. Ingenting har farger, og jeg kan ikke skifte kameravinkel. Rommet befinner seg alltid foran meg innenfor det som er mitt synsfelt, alltid sett fra samme vinkel. Det \u00e5 l\u00e6re et nytt datasystem best\u00e5r i \u00e5 finne ut hvordan hver komponent ser ut og hvor den skal v\u00e6re. Jo mer kjent jeg blir med en enkelt komponent, jo mer detaljert og definert blir den.<\/p>\n

Det har ikke sl\u00e5tt meg f\u00f8r ganske nylig at det er noe spesielt ved dette. Jeg har egentlig ikke tenkt over det i det hele tatt. Det er bare s\u00e5nn. Tenker ikke alle s\u00e5nn? Men det gj\u00f8r de visst ikke. For folk flest er visst datasystemer like flate som tall er for meg. S\u00e5 jeg begynte \u00e5 lese litt om fenomenet, og fant ut at synestesi dekker enhver sammenblanding mellom to eller flere sanser og persepsjoner. Den klart vanligste handler om tall, bokstaver og farger, men det er heller ikke uvanlig \u00e5 se tall plassert romlig. Og det viktigste, det trenger ikke dreie seg om tall.<\/p>\n

Det er vanskelig \u00e5 plassere seg selv i andre menneskers hjerne. N\u00e5r jeg har lest om synestesi tidligere har jeg instinktivt klart \u00e5 visualisere plasseringen av tallene i rommet selv om jeg ikke vanligvis tenker p\u00e5 dem slik, men jeg har ikke helt klart \u00e5 se for meg hvordan det skulle v\u00e6re \u00e5 tenke p\u00e5 et tall som “r\u00f8dt”. Akkurat like vanskelig er det \u00e5 skulle tenke seg en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 datasystemer p\u00e5 som ikke plasserer dem i rommet foran meg. Hvordan ser dine datasystemer ut?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg var sju og et halvt \u00e5r da jeg fikk briller f\u00f8rste gang. Jeg hadde aldri klaget p\u00e5 synet, jeg trodde jo det skulle v\u00e6re s\u00e5nn. Det viste seg at jeg hadde minus en hel del i brillestyrke – n\u00f8yaktig hvor mye har jeg glemt, siden synet har forverret seg mange ganger siden den gang, […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[3],"tags":[31],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-e7","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/875"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=875"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/875\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3212,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/875\/revisions\/3212"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=875"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=875"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=875"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}