{"id":822,"date":"2009-01-14T20:44:58","date_gmt":"2009-01-14T19:44:58","guid":{"rendered":"http:\/\/epistel.no\/blog\/?p=822"},"modified":"2020-06-08T07:02:19","modified_gmt":"2020-06-08T06:02:19","slug":"om-opphav-og-menneskelighet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/epistel.no\/blog\/2009\/01\/om-opphav-og-menneskelighet\/","title":{"rendered":"Om opphav og menneskelighet"},"content":{"rendered":"

Nina Karin Monsen har i dagens BT nok et innlegg i debatten om barneloven, der hun im\u00f8teg\u00e5r flere innlegg som har kritisert hennes synspunkter den siste tiden – deriblant mitt, som ogs\u00e5 kan leses her p\u00e5 bloggen<\/a>. Motargumentene hennes er for substansl\u00f8se til at jeg synes de fortjener et oppf\u00f8lgerinnlegg fra meg i BT, derfor tenker jeg \u00e5 g\u00e5 kort gjennom dem her. Hun skriver:<\/p>\n

Eira Monstad (07.01) hevder at den nye barneloven gir juridisk foreldrerett til begge kvinnene i et lesbisk par som f\u00e5r barn. Det stemmer ikke. Bare hvis mors kj\u00e6reste har skrevet under p\u00e5 fastsatt skjema til helseklinikken, kan hun bli medmor.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg har vanskelig for \u00e5 forst\u00e5 poenget med denne innvendingen. Medmor m\u00e5 skrive under p\u00e5 at hun p\u00e5tar seg foreldreskapet. Ja?<\/p>\n

Videre skriver hun:<\/p>\n

Hun m\u00e5 betale for barnets livsopphold i fars sted. Om hun svikter, vil bidragsfogden reise sak mot henne. Det fremmede barnet blir livsarving, ogs\u00e5 for hennes foreldre. Familieklenodiene og odelsg\u00e5rden kan forsvinne ut av slekten, og inn i medmors familie. Hva er barnets beste, n\u00e5r medmor krever fullt foreldreansvar for barnet? Det er duket for mange rettssaker med dette nye systemet. Monstad vil nok l\u00e6re det etter hvert. For \u00f8vrig er det min oppfatning at staten har g\u00e5tt med p\u00e5 homofiles krav for \u00e5 slippe utgiftene til barnet, noe staten har plikt til n\u00e5r et barn mangler far eller mor.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg skal overse det tafatte fors\u00f8ket p\u00e5 hersketeknikk, og kun sl\u00e5 fast at jeg og Monsen nok har fundamentalt forskjellig oppfatning av begrepet “slekt” og “familie”. Jeg har problemer med \u00e5 se det forferdelige i at et barn skal f\u00e5 arve fra de menneskene som det kjenner som sine besteforeldre, uavhengig av om dette forholdet har oppst\u00e5tt gjennom to heterofile menneskers adopsjon eller gjennom to lesbiske kvinners valg om \u00e5 oppdra et barn sammen. Ikke minst forekommer det meg absurd at barn fra disse to konstellasjonene skulle ha ulike<\/em> arverettigheter i forhold til hverandre. Det er rett og slett ikke en besteforelders privilegium \u00e5 fastsette hvem som er ens livsarvinger. Deres barn st\u00e5r fritt i \u00e5 velge en partner de ikke aksepterer, av en hvilken som helst grunn. Vedkommende kan for eksempel v\u00e6re en notorisk kriminell, konemishandlende stoffmisbruker – ingen ideell svigers\u00f8nn. Likevel blir barnebarnet livsarving.<\/p>\n

Man kan argumentere mot hele livsarvingsordningen og si at enhver burde f\u00e5 disponere sin formue som de selv \u00f8nsker. Det finnes rasjonelle argumenter for et slikt standpunkt. Men jeg kan ikke se noen rasjonelle argumenter mot \u00e5 gj\u00f8re systematisk forskjell p\u00e5 hva slags typer barnebarn som har rett til livsarv, og hvem som ikke har det.<\/p>\n

Dernest er jeg uenig i Monsens teori om at dette dreier seg om penger. Min oppfatning er at det dreier seg om menneskeverd og om like rettigheter for alle barn, uavhengig av opphav. Hennes ide om at dette f\u00f8rst og fremst er et \u00f8konomisk hensyn framst\u00e5r dessuten som litt pussig i lys av at hun i neste avsnitt hevder at dette dreier seg om sv\u00e6rt f\u00e5 barn:<\/p>\n

Monstad hevder at det er faktum at lesbiske f\u00e5r barn. Ja, de fleste av dem f\u00e5r barn i sin heterofile periode, og barnet f\u00e5r en far. Det er f\u00e5 som vil f\u00e5 medmor, forel\u00f8pig finnes ingen.<\/p><\/blockquote>\n

Her kan jeg bare vise til at det finnes en hel rekke lesbiske par som allerede har f\u00e5tt barn via utenlandsk donor, f\u00f8rst og fremst i Danmark. Nei, det er neppe noen av disse som har rukket \u00e5 etablere en juridisk medmor-status enn\u00e5, ettersom ordningen er helt ny. Det betyr ikke at de ikke finnes eller vil fortsette \u00e5 finnes. Og i siste instans er det irrelevant hvor mange de er – poenget er at deres barn har like rettigheter som barn f\u00f8dt inn i mer tradisjonelle familier.<\/p>\n

S\u00e5 langt hennes svar direkte til mitt innlegg. Jeg vil i tillegg f\u00e5 sitere fra en annen del av innlegget hennes, som ogs\u00e5 er relevant for mitt forrige innlegg i debatten:<\/p>\n

N\u00e5r en mor eller far lar sitt barn konstruere, har mor eller far ingen kj\u00e6rlighet til sitt eget barn som person, mor eller far betrakter ikke sitt barn som et menneske med fulle personrettigheter. Hun\/han mangler kj\u00e6rlighet til det menneskelige, mennesket selv. Valget av konstruerte barn burde b\u00e5de v\u00e6re forbudt, straffbart og erstatningspliktig.<\/p><\/blockquote>\n

Jeg kan bare fastsl\u00e5 at Monsen og jeg har fundamentalt ulik oppfatning av hva kj\u00e6rlighet er, hva et menneske er, og ikke minst hva menneskelighet er. Du kan sl\u00e5 meg i hodet med tunge filosofiske verk om personalismen. Men du kan aldri ta fra meg troen p\u00e5 en forelders kj\u00e6rlighet til og respekt for sitt barn og dets menneskelighet, fullstendig uavhengig av biologisk opphav.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nina Karin Monsen har i dagens BT nok et innlegg i debatten om barneloven, der hun im\u00f8teg\u00e5r flere innlegg som har kritisert hennes synspunkter den siste tiden – deriblant mitt, som ogs\u00e5 kan leses her p\u00e5 bloggen. Motargumentene hennes er for substansl\u00f8se til at jeg synes de fortjener et oppf\u00f8lgerinnlegg fra meg i BT, derfor […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[3],"tags":[16,19,18,20,17,22,15],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-dg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=822"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3186,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/822\/revisions\/3186"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=822"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=822"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=822"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}