Nina Karin Monsen har v\u00e6rt aktiv i debatten om den nye barneloven, som blant annet gir juridisk foreldrerett til begge kvinnene i et lesbisk par som f\u00e5r barn. Monsen hevder at kunstig befruktning er kj\u00e6rlighetsl\u00f8s tilblivelse, og refererer gjentatte ganger til medmor som “en fremmed kvinne”.<\/p>\n
“Men om det blir mer familielykke og flere skattebetalere av denne hedenske skikken, enn av synet p\u00e5 familiens enhet, holder jeg ikke for sannsynlig”<\/em>, avslutter hun ett av sine leserbrev (BT, 2\/1-09).<\/p>\n Monsen har et kristent utgangspunkt. Som ikke-kristen kan jeg naturlig nok ikke stille meg i samme sko hva verdensbilde ang\u00e5r. Hva hun sier er kanskje logisk ut fra et personlig, religi\u00f8st synspunkt. Jeg er selv pragmatisk og tilhenger av \u00e5 tilpasse lovverket til hva som faktisk skjer i Norge og verden her og n\u00e5 – av hensyn til barna som f\u00f8des inn i den.<\/p>\n Faktum er at lesbiske par f\u00e5r barn<\/em>. Lesbiske kvinner er ikke s\u00e5 forskjellige fra resten av oss. \u00d8nsket om barn er en blanding av kj\u00e6rlighet og egoisme ogs\u00e5 for heterofile kvinner. \u00a0Jeg valgte selv \u00e5 f\u00e5 barn fordi jeg h\u00e5pet det ville berike mitt liv gjennom kj\u00e6rlighet. Dette var et valg jeg ikke tok for \u00e5 tilfredsstille en moralsk standard om den heterofile familien som gj\u00f8r sin samfunnsmessige plikt. Det var et valg jeg tok gjennom kj\u00e6rlighet, p\u00e5 lik linje med mine lesbiske og homofile meds\u00f8sken.<\/p>\n Den nye loven g\u00e5r et stykke p\u00e5 vei i \u00e5 sikre disse barna like rettigheter som barn f\u00f8dt i heterofile forhold. Den tar hensyn til barnet og barnets rettigheter i dagens samfunn, heller enn til voksne menneskers religi\u00f8se kvaler. Derfor mener jeg det er en riktig og f\u00f8rst og fremst barnevennlig og barnerespekterende lov.<\/p>\n Det er sant at alle barn har en far. Slik er biologien. Men til alle tider har det v\u00e6rt slik at ikke alle barn kjenner sin far. \u00a0Noen har “far ukjent”, andre kjenner sin fars navn uten \u00e5 ha kontakt med ham. Noen er adoptert og vet det, andre er adoptert uten \u00e5 vite det. Det er mange vanskelige dilemmaer rundt disse situasjonene. Men hvorfor skal loven ikke v\u00e6re lik for alle barn som vokser opp i en familie som ikke er A4?<\/p>\n