{"id":796,"date":"2009-01-02T23:50:05","date_gmt":"2009-01-02T22:50:05","guid":{"rendered":"http:\/\/epistel.no\/blog\/?p=796"},"modified":"2020-06-08T07:02:18","modified_gmt":"2020-06-08T06:02:18","slug":"likhet-for-loven","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/epistel.no\/blog\/2009\/01\/likhet-for-loven\/","title":{"rendered":"Likhet for loven"},"content":{"rendered":"<p>Nina Karin Monsen har v\u00e6rt aktiv i debatten om den nye barneloven, som blant annet gir juridisk foreldrerett til begge kvinnene i et lesbisk par som f\u00e5r barn. Monsen hevder at kunstig befruktning er kj\u00e6rlighetsl\u00f8s tilblivelse, og refererer gjentatte ganger til medmor som &#8220;en fremmed kvinne&#8221;.<\/p>\n<p><em>&#8220;Men om det blir mer familielykke og flere skattebetalere av denne hedenske skikken, enn av synet p\u00e5 familiens enhet, holder jeg ikke for sannsynlig&#8221;<\/em>, avslutter hun ett av sine leserbrev (BT, 2\/1-09).<\/p>\n<p>Monsen har et kristent utgangspunkt. Som ikke-kristen kan jeg naturlig nok ikke stille meg i samme sko hva verdensbilde ang\u00e5r. Hva hun sier er kanskje logisk ut fra et personlig, religi\u00f8st synspunkt. Jeg er selv pragmatisk og tilhenger av \u00e5 tilpasse lovverket til hva som faktisk skjer i Norge og verden her og n\u00e5 &#8211; av hensyn til barna som f\u00f8des inn i den.<\/p>\n<p>Faktum er at <em>lesbiske par f\u00e5r barn<\/em>. Lesbiske kvinner er ikke s\u00e5 forskjellige fra resten av oss. \u00d8nsket om barn er en blanding av kj\u00e6rlighet og egoisme ogs\u00e5 for heterofile kvinner. \u00a0Jeg valgte selv \u00e5 f\u00e5 barn fordi jeg h\u00e5pet det ville berike mitt liv gjennom kj\u00e6rlighet. Dette var et valg jeg ikke tok for \u00e5 tilfredsstille en moralsk standard om den heterofile familien som gj\u00f8r sin samfunnsmessige plikt. Det var et valg jeg tok gjennom kj\u00e6rlighet, p\u00e5 lik linje med mine lesbiske og homofile meds\u00f8sken.<\/p>\n<p>Den nye loven g\u00e5r et stykke p\u00e5 vei i \u00e5 sikre disse barna like rettigheter som barn f\u00f8dt i heterofile forhold. Den tar hensyn til barnet og barnets rettigheter i dagens samfunn, heller enn til voksne menneskers religi\u00f8se kvaler. Derfor mener jeg det er en riktig og f\u00f8rst og fremst barnevennlig og barnerespekterende lov.<\/p>\n<p>Det er sant at alle barn har en far. Slik er biologien. Men til alle tider har det v\u00e6rt slik at ikke alle barn kjenner sin far. \u00a0Noen har &#8220;far ukjent&#8221;, andre kjenner sin fars navn uten \u00e5 ha kontakt med ham. Noen er adoptert og vet det, andre er adoptert uten \u00e5 vite det. Det er mange vanskelige dilemmaer rundt disse situasjonene. Men hvorfor skal loven ikke v\u00e6re lik for alle barn som vokser opp i en familie som ikke er A4?<\/p>\n<p>I et <a href=\"http:\/\/www.bt.no\/meninger\/kommentar\/article679108.ece\">leserinnlegg 21\/12-08<\/a> er Monsen inne p\u00e5 disse dilemmaene, og konkluderer: <em>&#8220;Men at den norske stat n\u00e5 gj\u00f8r det lovlig og moralsk \u00e5 planlegge farl\u00f8se barn uten en erstatningsfar er noe helt annet enn d\u00e5rlig planlagte og umoralske private liv. Det er offentlig tillatt identitetstyveri&#8221;<\/em>. For det f\u00f8rste: Det er ikke lovens oppgave \u00e5 s\u00f8rge for moral. Lovens oppgave er \u00e5 s\u00f8rge for like rettigheter for alle barn, uavhengig av opphav og bakgrunn. For den andre: Hvordan blir dette p\u00e5st\u00e5tte identitetstyveriet mindre et identitetstyveri dersom det finnes en erstatningsfar? Her blander hun sammen argumentasjon mot to ganske ulike problemstillinger: Hvorvidt man skal tillate adopsjon, og hvorvidt man skal tillate lesbiske par \u00e5 oppdra barn.<\/p>\n<p>Kvinner kan f\u00e5 barn. Det er nok et biologisk faktum. Det eneste man kan gj\u00f8re for \u00e5 forhindre lesbiske kvinner i \u00e5 oppdra sine barn sammen med sin partner er \u00e5 ta fra dem barnet ved f\u00f8dselen. F\u00e5 vil, h\u00e5per jeg, protestere mot at det ville v\u00e6re et drastisk overgrep b\u00e5de mot mor og ikke minst mot barnet. Er det s\u00e5 noen l\u00f8sning \u00e5 ta fra disse barna rettigheter til arv fra den mor har valgt \u00e5 f\u00e5 barnet sammen med? Eller til \u00e5 f\u00e5 vokse opp sammen med den voksne de har forholdt seg til som sin aller n\u00e6rmeste familie siden de var nyf\u00f8dt, dersom biologisk mor skulle d\u00f8? Dette er rettigheter som er selvsagte for barn f\u00f8dt inn i en heterofil familie.<\/p>\n<p>Dette er poenger som er gyldige uavhengig av om man mener at det er skadelig eller umoralsk for barn \u00e5 vokse opp med to foreldre av samme kj\u00f8nn. All slags familier kan v\u00e6re skadelige, uavhengig av kj\u00f8nn. De fleste familier er kj\u00e6rlige, ogs\u00e5 uavhengig av kj\u00f8nn. De fleste foreldre \u00f8nsker det aller beste for sine barn, og f\u00e5 har mer fokus p\u00e5 viktigheten av mannlige rollemodeller enn lesbiske par som velger \u00e5 f\u00e5 barn sammen.<\/p>\n<p>Det er langt flere interessante problemstillinger, synsvinkler og argumentasjonsrekker rundt disse temaene enn jeg kan ta opp p\u00e5 en gang. Noen tar utgangspunkt i livssyn, andre i mer praktiske hensyn. Man kan diskutere mannsrollen, farsrollen, morsrollen, kvinnerollen, hvorvidt disse rollene egentlig eksisterer i singular, betydningen av menneskeverd, hvem sin definisjon som skal gjelde, og en rekke andre interessante tangenter. Jeg regner med jeg kommer tilbake til disse temaene etterhvert.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nina Karin Monsen har v\u00e6rt aktiv i debatten om den nye barneloven, som blant annet gir juridisk foreldrerett til begge kvinnene i et lesbisk par som f\u00e5r barn. Monsen hevder at kunstig befruktning er kj\u00e6rlighetsl\u00f8s tilblivelse, og refererer gjentatte ganger til medmor som &#8220;en fremmed kvinne&#8221;. &#8220;Men om det blir mer familielykke og flere skattebetalere [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[3],"tags":[16,19,18,20,17,15],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-cQ","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/796"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=796"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/796\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3174,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/796\/revisions\/3174"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=796"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=796"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=796"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}