I dag tok jeg en seinere buss enn jeg pleier. Bussen jeg pleier \u00e5 ta om morgenen er som regel dr\u00f8yt fem minutter forsinket i morgentrafikken. Likevel st\u00e5r vi der som sauer hver morgen, kommer presis eller til og med et par minutter f\u00f8r, selv om vi vet<\/i> at bussen ikke kommer f\u00f8r minimum fem minutter senere. Jeg tror nesten det er en slags samvittighetsgreie. Hvis jeg ikke m\u00f8ter opp tidsnok if\u00f8lge rutetiden, fortjener jeg da egentlig \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re med bussen?<\/p>\n
Men alts\u00e5. I dag tok jeg en seinere buss. Denne bussen var omtrent femten minutter forsinket. Massevis av tid til \u00e5 fundere, spekulere og filosofere, med andre ord. Jeg er nemlig en av dem som ikke har noe imot \u00e5 vente. Noen ganger g\u00e5r jeg med vilje tidlig til en avtale for \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 vente litt. Men akkurat det \u00e5 vente p\u00e5 bussen gj\u00f8r meg irritabel. Jo lenger ventetid, jo lenger tid til \u00e5 analysere min egen irritasjon.<\/p>\n
F\u00f8rst av alt: Hvem er det egentlig jeg er irritert p\u00e5? Det er ikke bussj\u00e5f\u00f8ren. Det er jo ikke hans feil. Stort sett, i alle fall, jeg antar at bussj\u00e5f\u00f8rer forsover seg akkurat som andre folk. Men det vet jeg jo ikke noe om der jeg st\u00e5r.<\/p>\n
Med bussj\u00e5f\u00f8ren eliminert vurderte jeg bilistene, eventuelt politikerne. Men dette blir for store grupper. Jeg har ikke mental kapasitet til \u00e5 v\u00e6re irritert p\u00e5 hver enkelt bilist som bidrar til trafikkaoset, og jeg innser at politikerne ikke kan veive med en h\u00e5nd for \u00e5 fjerne trafikken. De bygger bybane. Jeg gleder meg.<\/p>\n
Da gjenst\u00e5r det bare en ting \u00e5 v\u00e6re irritert p\u00e5: Bussen. Ikke den fysiske bussen av metall og gummi, men den abstrakte entiteten bussen. Da jeg studerte brukte vi gjerne forskjellig skrifttype for \u00e5 skille mellom en forekomst og en ide. Ideen fikk gjerne blokkbokstaver. Alts\u00e5: Det er bussen<\/span> jeg er irritert p\u00e5.<\/p>\n Da jeg var kommet s\u00e5 langt var bussen enn\u00e5 ikke kommet. Like greit, for jeg var ikke ferdig \u00e5 filosofere. Neste punkt p\u00e5 programmet: Hvorfor er jeg irritert?<\/p>\n Det enkle svaret er “fordi bussen er forsinket”. Men det skraper bare i overflaten. Kun pedanter og autister blir irritert av forsinkelsen i seg selv, som en forstyrrelse av regulariteten i dagen. Som sagt har jeg ikke noe imot venting i seg selv. S\u00e5 hvorfor blir jeg irritert av \u00e5 vente p\u00e5 morgenbussen?<\/p>\n Det er ikke fordi det er ubehagelig \u00e5 st\u00e5 og vente. Jo, noen ganger er det det, hvis jeg har kledd meg for d\u00e5rlig eller blitt overrasket av regn. Man skulle tro at bergensere visste bedre enn \u00e5 v\u00e6re uforbederlige v\u00e6r-optimister, men noen av oss er standhaftige. Men som regel, og ogs\u00e5 i dag, er jeg kledd etter v\u00e6r og temperatur. Jeg hadde skjerf, lue og regnt\u00f8y. Det var ikke kaldt, jeg var ikke v\u00e5t, og selv om jeg lengtet etter kaffekoppen p\u00e5 kontoret hadde jeg det ikke egentlig ubehagelig.<\/p>\n Problemet er at jeg jobber fleksitid. Det betyr at det ikke gj\u00f8r noe om jeg blir forsinket p\u00e5 jobb. Men det betyr ogs\u00e5 at et kvarter kastet bort p\u00e5 busstoppet blir et kvarter lenger p\u00e5 jobb. Da kommer jeg hjem (minst) et kvarter seinere, og f\u00e5r et kvarter mindre av den ganske korte tiden jeg har \u00e5 rutte med mellom hjemkomst og leggetid. Hvis jeg er hjemme halv seks, er det litt over en time til Iris skal legge seg. Det er ikke s\u00e5 lenge.<\/p>\n S\u00e5 til jul \u00f8nsker jeg meg mer tid. Jeg vet ikke helt hvor den skal komme fra, men den st\u00e5r i alle fall p\u00e5 \u00f8nskelisten. \u00d8verst. Jeg liker tiden jeg tilbringer p\u00e5 jobben, og jeg liker tiden jeg tilbringer hjemme, og jeg liker tiden jeg har for meg selv. Det er ikke fordelingen mellom dem som er problemet, men at det ikke er nok \u00e5 fordele. Kanskje dette er det endelige beviset mot Guds eksistens. Eller kanskje bare beviset p\u00e5 at han ikke er s\u00e5 flink \u00e5 planlegge som folk p\u00e5st\u00e5r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I dag tok jeg en seinere buss enn jeg pleier. Bussen jeg pleier \u00e5 ta om morgenen er som regel dr\u00f8yt fem minutter forsinket i morgentrafikken. Likevel st\u00e5r vi der som sauer hver morgen, kommer presis eller til og med et par minutter f\u00f8r, selv om vi vet at bussen ikke kommer f\u00f8r minimum fem […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[3],"tags":[61,60,126],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-ck","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/764"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=764"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/764\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3159,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/764\/revisions\/3159"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=764"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=764"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=764"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}