I jobben min har jeg av og til kommet i kontakt med mennesker med aspergers syndrom. Dette er en mild form for autisme som litt forenklet sagt gir seg utslag i at personen har problemer med \u00e5 forst\u00e5 sosiale koder. De fleste av dem fungerer helt greit i vanlige sosiale situasjoner fordi de har l\u00e6rt hvordan det er forventet at man reagerer i ulike situasjoner. “Hvis Petter smiler og sier hei, er det meningen at jeg sier hei tilbake. Dersom det er mandag kan jeg ogs\u00e5 sp\u00f8rre om det har v\u00e6rt en fin helg.”<\/p>\n
Problemet er ikke spr\u00e5klig – personene det gjelder kan godt v\u00e6re over gjennomsnittlig flinke med spr\u00e5ket. Det er heller ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om intelligens. Det er rett og slett mangel p\u00e5 en form for innsikt som ikke kan l\u00e6res – innsikten i hvordan menneskelig samhandling foreg\u00e5r under overflaten. Derfor blir personer med aspergers syndrom gjerne i villrede n\u00e5r de m\u00f8ter nye situasjoner, spesielt slike som er ladde med komplekse f\u00f8lelser, som sjalusi, forelskelse eller forn\u00e6rmelse. De er sjelden flinke til konflikth\u00e5ndtering, p\u00e5 grunn av manglende forst\u00e5else av de underliggende motivene og f\u00f8lelsene til personene som er involvert i konflikten.<\/p>\n
P\u00e5 samme m\u00e5te m\u00f8ter jeg med jevne mellomrom personer med noe jeg vil kalle teknisk aspergers<\/i>. Det er ikke en diagnose, men burde kanskje v\u00e6rt det. Det er nemlig sterke paralleller til vanlig aspergers, bortsett fra at det i stedet for sosial innsikt rammer den tekniske innsikten.<\/p>\n
Mennesker med aspergers styrer ofte unna jobber som krever h\u00f8y grad av sosial interaksjon. Slik havner en del av dem i IT-industrien. Det er nok ogs\u00e5 tilfelle at de fleste som lider av teknisk aspergers styrer unna jobber som krever h\u00f8y grad av teknisk interaksjon, men det gjelder ikke alle.<\/p>\n
En person med teknisk aspergers kan ofte v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille fra andre, spesielt p\u00e5 lavere eller sv\u00e6rt yrkesrettede utdanningsniv\u00e5er. Selv i det praktiske arbeidslivet kan man overse denne egenskapen i en kollega i lengre tid. Teknisk aspergers betyr nemlig ikke at personen ikke kan noe om teknikk. Det kan v\u00e6re snakk om sv\u00e6rt kunnskapsrike personer, med solid mestring av programmeringsspr\u00e5k, teknikker og metoder.<\/p>\n
Men p\u00e5 ett eller annet tidspunkt dukker det gjerne opp en situasjon som ligger litt utenfor allfarvei, noe som ikke kan l\u00f8ses eller uttrykkes ved hjelp av de teknikkene personen allerede kan. Her er det du ser forskjell p\u00e5 den som har l\u00e6rt seg hva som skjer og kan gjengi det, og den som faktisk forst\u00e5r hva som foreg\u00e5r under overflaten. Etter langvarig observasjon av en rekke slike personer er mitt inntrykk at dette ikke har noe \u00e5 gj\u00f8re med manglende intelligens eller lav utdanning. Det er, i likhet med sosiale koder for personer med aspergers syndrom, en liten bit av systemet som rett og slett ikke er der.<\/p>\n
Man kan sannsynligvis lage intervjuer og ansettelsestester som fanger opp slike jobbs\u00f8kere. Men det er ikke n\u00f8dvendigvis gitt at man alltid b\u00f8r luke dem ut. Jeg har arbeidet med personer med aspergers syndrom som gj\u00f8r en sv\u00e6rt god jobb n\u00e5r man tar hensyn til deres behov i forhold til kommunikasjon, og jeg har arbeidet med personer med teknisk aspergers som ogs\u00e5 gj\u00f8r en sv\u00e6rt god jobb og er en nyttig ressurs i et team. De kan ofte v\u00e6re mer systematiske og strukturerte i sin tiln\u00e6rming til arbeidet enn det som til tider er tilfelle for mennesker med en mer intuitiv tiln\u00e6rming til teknologi.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I jobben min har jeg av og til kommet i kontakt med mennesker med aspergers syndrom. Dette er en mild form for autisme som litt forenklet sagt gir seg utslag i at personen har problemer med \u00e5 forst\u00e5 sosiale koder. De fleste av dem fungerer helt greit i vanlige sosiale situasjoner fordi de har l\u00e6rt […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[3],"tags":[130,116,131],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-cf","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/759"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=759"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/759\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3149,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/759\/revisions\/3149"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=759"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=759"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=759"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}