Fire kjekke gutter<\/a> med triste, alvorlige sangtekster. Sommer p\u00e5 landet med kassettspiller og skriveblokk for \u00e5 notere ned tekstene.<\/p>\nBruce Springsteen – I’m on fire<\/b>. En sv\u00e6rt ung Eira oppdager platespilleren og pappas gamle plater.<\/p>\n
Aerosmith – Crying<\/b>. Ungdomsskole, ungdomsforelskelse, min f\u00f8rste kj\u00e6reste. Sv\u00f8mmehallen p\u00e5 Ortun. Diskotek i bomberommet p\u00e5 Varden skole.<\/p>\n
Soul Asylum – Runaway Train<\/b>. 1992, 13 \u00e5r. Sv\u00f8mmeleir, Grimstad. Samme sommer bringer med seg Michael Learns to Rock – The Actor<\/b>, Roxette – How do you do<\/b>, Snap! – Rhythm is a dancer<\/b>, Dr. Alban – It’s my life<\/b>. Det var en sommer som sto i VG-listas tegn.<\/p>\n
Ace of Base – All that she wants<\/b>. Jeg ble uendelig tiltrukket av den litt hese, m\u00f8rke stemmen til Linn Berggren. Den f\u00e5r fremdeles noe til \u00e5 kile inni meg.<\/p>\n
U2 – Numb<\/b>. En nummen sang. Fin \u00e5 rugge meditativt fram og tilbake til.<\/p>\n
R.E.M – Try not to breathe<\/b>. En lang sommer i Oslo, jeg ruslet rundt i gatene og h\u00f8rte p\u00e5 Automatic for the People. Igjen og igjen. T\u00f8rre gater, varme, isolasjon. Det var fint.<\/p>\n
Rolling Stones – Ruby Tuesday<\/b>. Jeg skulket ungdomsskolen for \u00e5 skrive stil (det gjorde jeg faktisk bare \u00e9n gang i l\u00f8pet av hele skoletiden! Jeg var en ganske pliktoppfyllende elev), satte p\u00e5 en Stones-CD jeg fant i mammas samling, og begynte \u00e5 skrive. Stilen ble skrevet i sjangeren magisk realisme lenge f\u00f8r jeg noensinne hadde h\u00f8rt om noe s\u00e5nt, og er kraftig inspirert av Ruby Tuesday. CDen adopterte jeg. Jeg har den enn\u00e5. Unnskyld, mamma! Jeg lover at du skal f\u00e5 den tilbake n\u00e5r jeg er ferdig med den. Men det kan ta litt tid.<\/p>\n
Michael Jackson – The way you make me feel<\/b>. Jeg var over de mest keitete ten\u00e5rene men fremdeles ikke selvbevisst. En dag kom jeg g\u00e5ende inn p\u00e5 busstasjonen med denne p\u00e5 \u00f8ret. Jeg var ganske kult kledd og gikk i takt med musikken. Plutselig falt alle bitene p\u00e5 plass. Jeg var i midten.<\/p>\n
Green Day – She<\/b>. Jeg kan hele teksten utenat fremdeles. Jeg synger den for meg selv n\u00e5r jeg er alene. I 1995 sang jeg den ofte p\u00e5 \u00f8de busstopp sent p\u00e5 kvelden. Det var en del slike. Jeg bodde litt utenfor allfarvei.<\/p>\n
Offspring – Gotta get away<\/b>. Jeg bodde som sagt utenfor allfarvei. Derfor satt jeg mange kvelder p\u00e5 rommet mitt foran PCen og spilte mahjongg og h\u00f8rte p\u00e5 Offspring og var litt i min egen verden.<\/p>\n
Weezer – My name is Jonas<\/b>. Vi var ganske s\u00f8te p\u00e5 denne tiden. En blid, naivistisk og ganske brokete vennegjeng med rare kl\u00e6r og rart h\u00e5r. Denne sangen oppsummerte stemningen ganske bra.<\/p>\n
Nirvana – (New wave) Polly<\/b>. Nok en sommer i Oslo. Denne gangen med selskap av to Nirvana-album: Bleach og Incesticide. Fine grungen. Energisk og sprettende. Jeg fikk aldri helt til den hasjsl\u00f8ve Cobain-stilen eller den smile-bedrukne Eddie Vedder-stilen, til tross for at jeg var en entusiastisk fan av Nirvana, Pearl Jam og Alice in Chains. Det kan hende det hadde noe med at jeg aldri pr\u00f8vde s\u00e5 hardt.<\/p>\n
Blue Oyster Cult – The Subhuman<\/b>. En litt eldre Eira oppdager mammas platesamling denne gangen.<\/p>\n
Fugees – Ready or not<\/b>. En lang periode kj\u00f8rte jeg en fargerik og tilfeldig klesstil, mye basert p\u00e5 hva som fanget oppmerksomheten min p\u00e5 Fretex. S\u00e5 begynte jeg p\u00e5 videreg\u00e5ende, og en dag fikk jeg h\u00f8re fra en medelev at “Du er jo en s\u00e5nn hiphopper du”. S\u00e5 jeg spurte en annen medelev og god venn om han kunne gi meg noen eksempler p\u00e5 hiphop, for jeg var i grunn ikke helt sikker p\u00e5 hva det var. Han foreslo Fugees, jeg kj\u00f8pte CD og likte musikken. Noen hiphopper ble jeg likevel aldri, tror jeg.<\/p>\n
Juliette Lewis – Hardly go<\/b>. Jeg har kommet fram til at jeg ikke er bifil. Jeg forelsker meg ikke i kvinner (bortsett fra Tank Girl. Ok, og Gina Gershon). Kvinne*stemmer* derimot. Drool.<\/p>\n
Alice in Chains – Heaven Beside You<\/b>. Vinter i Chicago. G\u00e5 alene i nedsn\u00f8dde gater og kose meg med deilige musikken.<\/p>\n
KMFDM – Light<\/b>. Dette var bussmusikken min en lang periode p\u00e5 videreg\u00e5ende. Men bare morgenbussen – den bussturen der man trenger \u00e5 krype inn i sin egen lille verden. Denne l\u00e5ten kunne f\u00e5 resten av verden til \u00e5 forsvinne.<\/p>\n
Republica – Ready to go<\/b>. Republica kom etter KMFDM i l\u00f8pet av bussturen, for \u00e5 gire meg opp til \u00e5 m\u00f8te dagen.<\/p>\n
Runners up:
\nCher – The shoop shoop song
\nGuns N’Roses – Don’t Cry, Live and let die
\nCulture Beat – Mr. Vain
\nRednex – Wish you were here<\/p>\n
Errata kommer antakelig i en senere post, n\u00e5r jeg kommer p\u00e5 de l\u00e5tene jeg har glemt. Leggetid n\u00e5. Hva er dine<\/i> sanger?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Noen sanger er mine sanger. De sangene som gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler meg litt lodnere p\u00e5 innsiden. De som gj\u00f8r at jeg, n\u00e5r jeg h\u00f8rer dem tilfeldig p\u00e5 radioen, plutselig blir tatt tilbake til en helt annen periode av livet. Alle har s\u00e5nne sanger, men her er mine, fra 1991 til 1997. Neste kapittel f\u00e5r […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[7],"tags":[84],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-c8","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/752"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=752"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/752\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3135,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/752\/revisions\/3135"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=752"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=752"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=752"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![Fire kjekke gutter<\/a> med triste, alvorlige sangtekster. Sommer p\u00e5 landet med kassettspiller og skriveblokk for \u00e5 notere ned tekstene.<\/p>\nBruce Springsteen – I’m on fire<\/b>. En sv\u00e6rt ung Eira oppdager platespilleren og pappas gamle plater.<\/p>\nAerosmith – Crying<\/b>. Ungdomsskole, ungdomsforelskelse, min f\u00f8rste kj\u00e6reste. Sv\u00f8mmehallen p\u00e5 Ortun. Diskotek i bomberommet p\u00e5 Varden skole.<\/p>\nSoul Asylum – Runaway Train<\/b>. 1992, 13 \u00e5r. Sv\u00f8mmeleir, Grimstad. Samme sommer bringer med seg Michael Learns to Rock – The Actor<\/b>, Roxette – How do you do<\/b>, Snap! – Rhythm is a dancer<\/b>, Dr. Alban – It’s my life<\/b>. Det var en sommer som sto i VG-listas tegn.<\/p>\nAce of Base – All that she wants<\/b>. Jeg ble uendelig tiltrukket av den litt hese, m\u00f8rke stemmen til Linn Berggren. Den f\u00e5r fremdeles noe til \u00e5 kile inni meg.<\/p>\nU2 – Numb<\/b>. En nummen sang. Fin \u00e5 rugge meditativt fram og tilbake til.<\/p>\nR.E.M – Try not to breathe<\/b>. En lang sommer i Oslo, jeg ruslet rundt i gatene og h\u00f8rte p\u00e5 Automatic for the People. Igjen og igjen. T\u00f8rre gater, varme, isolasjon. Det var fint.<\/p>\nRolling Stones – Ruby Tuesday<\/b>. Jeg skulket ungdomsskolen for \u00e5 skrive stil (det gjorde jeg faktisk bare \u00e9n gang i l\u00f8pet av hele skoletiden! Jeg var en ganske pliktoppfyllende elev), satte p\u00e5 en Stones-CD jeg fant i mammas samling, og begynte \u00e5 skrive. Stilen ble skrevet i sjangeren magisk realisme lenge f\u00f8r jeg noensinne hadde h\u00f8rt om noe s\u00e5nt, og er kraftig inspirert av Ruby Tuesday. CDen adopterte jeg. Jeg har den enn\u00e5. Unnskyld, mamma! Jeg lover at du skal f\u00e5 den tilbake n\u00e5r jeg er ferdig med den. Men det kan ta litt tid.<\/p>\nMichael Jackson – The way you make me feel<\/b>. Jeg var over de mest keitete ten\u00e5rene men fremdeles ikke selvbevisst. En dag kom jeg g\u00e5ende inn p\u00e5 busstasjonen med denne p\u00e5 \u00f8ret. Jeg var ganske kult kledd og gikk i takt med musikken. Plutselig falt alle bitene p\u00e5 plass. Jeg var i midten.<\/p>\nGreen Day – She<\/b>. Jeg kan hele teksten utenat fremdeles. Jeg synger den for meg selv n\u00e5r jeg er alene. I 1995 sang jeg den ofte p\u00e5 \u00f8de busstopp sent p\u00e5 kvelden. Det var en del slike. Jeg bodde litt utenfor allfarvei.<\/p>\nOffspring – Gotta get away<\/b>. Jeg bodde som sagt utenfor allfarvei. Derfor satt jeg mange kvelder p\u00e5 rommet mitt foran PCen og spilte mahjongg og h\u00f8rte p\u00e5 Offspring og var litt i min egen verden.<\/p>\nWeezer – My name is Jonas<\/b>. Vi var ganske s\u00f8te p\u00e5 denne tiden. En blid, naivistisk og ganske brokete vennegjeng med rare kl\u00e6r og rart h\u00e5r. Denne sangen oppsummerte stemningen ganske bra.<\/p>\nNirvana – (New wave) Polly<\/b>. Nok en sommer i Oslo. Denne gangen med selskap av to Nirvana-album: Bleach og Incesticide. Fine grungen. Energisk og sprettende. Jeg fikk aldri helt til den hasjsl\u00f8ve Cobain-stilen eller den smile-bedrukne Eddie Vedder-stilen, til tross for at jeg var en entusiastisk fan av Nirvana, Pearl Jam og Alice in Chains. Det kan hende det hadde noe med at jeg aldri pr\u00f8vde s\u00e5 hardt.<\/p>\nBlue Oyster Cult – The Subhuman<\/b>. En litt eldre Eira oppdager mammas platesamling denne gangen.<\/p>\nFugees – Ready or not<\/b>. En lang periode kj\u00f8rte jeg en fargerik og tilfeldig klesstil, mye basert p\u00e5 hva som fanget oppmerksomheten min p\u00e5 Fretex. S\u00e5 begynte jeg p\u00e5 videreg\u00e5ende, og en dag fikk jeg h\u00f8re fra en medelev at “Du er jo en s\u00e5nn hiphopper du”. S\u00e5 jeg spurte en annen medelev og god venn om han kunne gi meg noen eksempler p\u00e5 hiphop, for jeg var i grunn ikke helt sikker p\u00e5 hva det var. Han foreslo Fugees, jeg kj\u00f8pte CD og likte musikken. Noen hiphopper ble jeg likevel aldri, tror jeg.<\/p>\nJuliette Lewis – Hardly go<\/b>. Jeg har kommet fram til at jeg ikke er bifil. Jeg forelsker meg ikke i kvinner (bortsett fra Tank Girl. Ok, og Gina Gershon). Kvinne*stemmer* derimot. Drool.<\/p>\nAlice in Chains – Heaven Beside You<\/b>. Vinter i Chicago. G\u00e5 alene i nedsn\u00f8dde gater og kose meg med deilige musikken.<\/p>\nKMFDM – Light<\/b>. Dette var bussmusikken min en lang periode p\u00e5 videreg\u00e5ende. Men bare morgenbussen – den bussturen der man trenger \u00e5 krype inn i sin egen lille verden. Denne l\u00e5ten kunne f\u00e5 resten av verden til \u00e5 forsvinne.<\/p>\nRepublica – Ready to go<\/b>. Republica kom etter KMFDM i l\u00f8pet av bussturen, for \u00e5 gire meg opp til \u00e5 m\u00f8te dagen.<\/p>\nRunners up:\nCher – The shoop shoop song\nGuns N’Roses – Don’t Cry, Live and let die\nCulture Beat – Mr. Vain\nRednex – Wish you were here<\/p>\nErrata kommer antakelig i en senere post, n\u00e5r jeg kommer p\u00e5 de l\u00e5tene jeg har glemt. Leggetid n\u00e5. Hva er dine<\/i> sanger?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Noen sanger er mine sanger. De sangene som gj\u00f8r at jeg f\u00f8ler meg litt lodnere p\u00e5 innsiden. De som gj\u00f8r at jeg, n\u00e5r jeg h\u00f8rer dem tilfeldig p\u00e5 radioen, plutselig blir tatt tilbake til en helt annen periode av livet. Alle har s\u00e5nne sanger, men her er mine, fra 1991 til 1997. Neste kapittel f\u00e5r […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[7],"tags":[84],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-c8","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/752"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=752"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/752\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3135,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/752\/revisions\/3135"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=752"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=752"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=752"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}](\"http:\/\/www.heavyharmonies.com\/cdcovers\/R\/RETURN_SDTL.JPG\"){kind=link}