{"id":740,"date":"2008-06-29T20:54:09","date_gmt":"2008-06-29T19:54:09","guid":{"rendered":"http:\/\/epistel.no\/blog\/2008\/06\/avgj%c3%b8rende-%c3%b8yeblikk\/"},"modified":"2020-06-08T07:02:16","modified_gmt":"2020-06-08T06:02:16","slug":"avgj%c3%b8rende-%c3%b8yeblikk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/epistel.no\/blog\/2008\/06\/avgj%c3%b8rende-%c3%b8yeblikk\/","title":{"rendered":"Avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk"},"content":{"rendered":"<p>Jeg har nettopp sett episode to av NRKs dokumentarserie &#8220;Avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk&#8221;, som viste en rekke klipp fra nyhetssaker gjennom NRKs historie. Det slo meg raskt hvor annerledes nyhetssendingene er n\u00e5 enn for bare femten \u00e5r siden, ikke bare i teknikk og grafikk, men ogs\u00e5 i innhold og fortellerteknikk. Jeg har ikke blitt kvalm av \u00e5 se Dagsrevyen p\u00e5 sv\u00e6rt mange \u00e5r, og har vel egentlig innbilt meg at det er fordi jeg har blitt mer uf\u00f8lsom. Men disse gamle bildene gjorde meg kvalm p\u00e5 den samme gamle m\u00e5ten, og jeg kan bare konkludere med at det er nyhetssendingene og ikke jeg som har forandret seg[1].<\/p>\n<p>Det ble vist n\u00e6rbilder av d\u00f8ende, utmagrede barn i en sultkatastrofe, og vi fikk se maltrakterte lik i gatene i Bagdad mens Odd Karsten Tveit bak kamera brekker seg mens han forteller om hva vi ser. Dette er en direkthet i b\u00e5de bilde og fortelling vi rett og slett ikke f\u00e5r p\u00e5 norsk tv i dag. Noe skyldes antakelig krigende makters \u00f8kende mediabevissthet, der journalister som f\u00f8r gikk fritt rundt n\u00e5 skysses rundt av milit\u00e6re i &#8220;trygge soner&#8221; og kun f\u00e5r et redigert utsnitt av virkeligheten. Dette er selvsagt et dilemma journalister og redaksjoner er klar over.<\/p>\n<p>Men jeg tror ikke dette er hele historien, for det er ikke bare bildene, men ogs\u00e5 fortellerteknikken som er endret, blant annet som f\u00f8lge av \u00f8kt konkurranse mellom nyhetsformidlere. Nyhetspresentasjonen n\u00e5 er kjappere, glattere, mer redigert, mer publikumsvennlig, mer spiselig. Der vi f\u00f8r hadde flere \u00f8yenvitneskildringer og korrespondenter har vi n\u00e5 flere eksperter som diskuterer den internasjonale situasjonen i studio. Det er selvsagt vanskelig \u00e5 argumentere mot relevansen av dybdeanalyser, men jeg tror ikke de kan erstatte virkelige bilder fra den virkelige verden, bilder som viser hva som <i>faktisk<\/i> skjer der ute.<\/p>\n<p>Vil vi ha tilbake de gamle nyhetene? Ja og nei. Nei, jeg vil jo helst ikke se disse bildene. Men ja, jeg tror kanskje vi trenger dem. Det er et toveis dilemma, selvsagt. For femten \u00e5r siden gikk debatten om hvorvidt folk ble avstumpet og likegyldige av det sterkt negative fokuset i nyhetene. Nyhetskanalene har tatt dette til seg og gjort sendingene litt gladere og en hel del snillere. Men jeg er ikke sikker p\u00e5 at det fungerer. Det er betydelig lettere \u00e5 v\u00e6re likegyldig til en sultkatastrofe akkompagnert av en person fra R\u00f8de Kors som st\u00e5r foran hjelpesendingene og forteller hvor ille det er, enn til den samme sultkatastrofen der man f\u00e5r se de direkte konsekvensene.<\/p>\n<p>Kanskje det g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de litt glade og optimistiske og litt direkte og realistiske i samme sending? Jeg h\u00e5per ikke svaret p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let ligger i seerstatistikker og \u00f8konomiske markedsanalyser, men jeg er kanskje ikke altfor optimistisk.<\/p>\n<p>[1] Den tredje teorien, at verden har blitt et snillere sted og at nyhetene rett og slett <i>var<\/i> verre f\u00f8r, tror jeg vi kan forkaste uten n\u00e6rmere unders\u00f8kelse.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg har nettopp sett episode to av NRKs dokumentarserie &#8220;Avgj\u00f8rende \u00f8yeblikk&#8221;, som viste en rekke klipp fra nyhetssaker gjennom NRKs historie. Det slo meg raskt hvor annerledes nyhetssendingene er n\u00e5 enn for bare femten \u00e5r siden, ikke bare i teknikk og grafikk, men ogs\u00e5 i innhold og fortellerteknikk. Jeg har ikke blitt kvalm av \u00e5 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[3],"tags":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-bW","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/740"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=740"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/740\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3111,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/740\/revisions\/3111"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=740"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=740"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=740"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}