Hilsing er en avansert kunst. Jeg tror aldri man kan bli utl\u00e6rt i hilsingens kunster.<\/p>\n
F\u00f8rst dette med hilsing p\u00e5 folk man kjenner. Noen former for hilsing er opplagt. Man hilser n\u00e5r man treffer venner eller n\u00e6r familie p\u00e5 gaten. Men situasjonen blir fort mer komplisert. Hvor godt m\u00e5 du kjenne noen f\u00f8r du hilser p\u00e5 dem? Og motsatt, hvor lang tid m\u00e5 det ha g\u00e5tt f\u00f8r du slutter \u00e5 hilse p\u00e5 perifere bekjente som du pleide \u00e5 hilse p\u00e5 f\u00f8r?<\/p>\n
Man hilser ikke alltid p\u00e5 en person man har forelesninger med, hvis faget er stort og man ikke har snakket noe s\u00e6rlig med vedkommende. Man hilser derimot p\u00e5 en medstudent p\u00e5 et mindre fag, eller hvis man har hatt en samtale eller to med personen tidligere. Men slike periodevise bekjentskaper slutter man \u00e5 hilse p\u00e5 etter man ikke har hatt kontakt p\u00e5 en viss tid. Hvor lang tid? Det samme gjelder venner og venners venner.<\/p>\n
Som om ikke dette var komplisert nok, s\u00e5 finnes det en rekke uskrevne regler om hilsing p\u00e5 fremmede. Man hilser som regel p\u00e5 butikkbetjeningen, men ikke alltid p\u00e5 bussj\u00e5f\u00f8ren. Yrkessj\u00e5f\u00f8rer hilser derimot p\u00e5 hverandre, innenfor samme yrkesgruppe. Bussj\u00e5f\u00f8rer hilser p\u00e5 bussj\u00e5f\u00f8rer, trikkef\u00f8rere p\u00e5 trikkef\u00f8rere, trailersj\u00e5f\u00f8rer p\u00e5 trailersj\u00e5f\u00f8rer. Men jeg ser aldri taxisj\u00e5f\u00f8rer hilse n\u00e5r de m\u00f8tes p\u00e5 veien. Noen ganger kan man begynne \u00e5 hilse p\u00e5 vilt fremmede fordi man ser det samme ansiktet p\u00e5 bussen hver dag.<\/p>\n
Motorsyklister hilser ogs\u00e5 p\u00e5 hverandre, men ikke i bykjernen. Hvor langt ut av sentrum m\u00e5 man for at motorsyklistene skal begynne \u00e5 hilse?<\/p>\n
Det bringer oss videre til fjell-hilsing. Fjellvandrere hilser p\u00e5 hverandre, men det m\u00e5 v\u00e6re et visst element av “ekte fjell” f\u00f8r de begynner. Ingen hilser p\u00e5 Fl\u00f8yen nedenfor Brushytten. N\u00e5r man n\u00e6rmer seg toppen av Bl\u00e5manen begynner den f\u00f8rste forsiktige hilsingen, og p\u00e5 Vidden hilser alle. Det samme gjelder Ulriken. Med unntak av omr\u00e5det rundt masten hilses det, i alle fall med et nikk. Jo lenger ned man kommer, jo f\u00e6rre er det som hilser, og ingen finner p\u00e5 \u00e5 hilse nedenfor steinr\u00f8ysen.<\/p>\n
Min teori n\u00e5r det gjelder fremmed-hilsing er at man hilser p\u00e5 mennesker man har noe felles med. Jo flere det er med et visst kjennemerke innenfor et gitt geografisk omr\u00e5de, jo mindre fellesskapsf\u00f8lelse f\u00e5r man, og dermed mindre grunn til \u00e5 hilse. Dette gir seg utslag i at hilsereglene endrer seg fra sted til sted, og andre regler gjelder for byer enn bygder.<\/p>\n
Trikset er selvsagt \u00e5 finne den riktige balansen, slik at man ikke overrumpler andre med \u00e5 hilse uten at de forventer det, og samtidig er beredt til \u00e5 hilse i situasjoner som kan kreve det, uten at man er helt sikker p\u00e5 om det blir noen hilsing. I slike situasjoner er det vanlig \u00e5 s\u00f8ke forsiktig \u00f8yekontakt for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut om den andre vil hilse eller ikke. Barn hilser p\u00e5 hvemsomhelst, noe man ikke alltid er forberedt p\u00e5. Man blir fort litt forfjamset n\u00e5r man g\u00e5r i sine egne tanker p\u00e5 vei hjem fra jobb og blir m\u00f8tt med “Hei! Ka heter du? Bor du der?” fra naboens lille pjokk.<\/p>\n
Naboer hilser ogs\u00e5. Bor man i blokk eller flermannsbolig hilser man p\u00e5 de fra samme oppgang, men ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 de fra oppgangen ved siden av. Det kommer an p\u00e5 hvor mange som bor i hver oppgang. I eneboliger hilser man p\u00e5 de som har tilgrensende eiendommer, og i varierende grad p\u00e5 naboer lenger borte.<\/p>\n
Graden av hilsing er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l. Skal man nikke, nikke og smile, si “hei”, eller stoppe og veksle noen ord? Dette er f\u00f8rst og fremst en utfordring ved ikke-s\u00e5-n\u00e6r-bekjent-hilsing, kanskje spesielt n\u00e5r det gjelder personer man hadde en del med \u00e5 gj\u00f8re tidligere, men ikke har hatt kontakt med p\u00e5 en stund. Det kan fort bli pinlig dersom man stopper og det blir tydelig at den andre ikke hadde tenkt \u00e5 gj\u00f8re det, eller omvendt.<\/p>\n