Pizzarundstykker er ikke s\u00e5 lett \u00e5 lage som jeg trodde.<\/p>\n
Dette gjorde jeg:<\/p>\n
1. Laget en standard rundstykkedeig med hvete og sammalt rug
\n2. Laget en tomatsaus av hakkete tomater, litt tomatpur\u00e9, sukker, timian, basilikum, pepper og litt tabasco
\n3. Skar opp skinke og pepperoni i sm\u00e5biter
\n4. Stekte pepperonien litt, og blandet skinken og pepperonien oppi tomatsausen<\/p>\n
S\u00e5 langt s\u00e5 vel. Men s\u00e5 begynte problemene. Jeg hadde n\u00e5 en ferdighevet rundstykkedeig, og en kjele med sm\u00e5putrende fyll. Med freidig mot delte jeg deigen i to, og kjevlet den ene delen ut til en firkant. Deretter delte jeg firkanten i ni mindre firkanter. Jeg la en klatt med fyll p\u00e5 den f\u00f8rste firkanten, og en liten osteskive opp\u00e5 fyllet, og tenkte “hm”. Deretter pr\u00f8vde jeg \u00e5 brette den sammen.<\/p>\n
Greia med \u00e5 brette sammen slike deigfirkanter er at hvis du f\u00e5r saus p\u00e5 kanten, s\u00e5 vil ikke deigen lime seg sammen. Den bare sklir unna. Jeg fant ut at det var uhorvelig vanskelig \u00e5 brette sammen alle kantene uten \u00e5 f\u00e5 minst ett hull der det kom saus p\u00e5 og dermed ikke gikk an \u00e5 lukke.<\/p>\n
F\u00f8r neste gang jeg lager pizzarundstykker skal jeg ha funnet p\u00e5 en smartere brette-teknikk.<\/p>\n
Apropos<\/b><\/p>\n
F\u00f8rste postulat i Tomatsaus-modallogikk: L(Tg –> Tk), der T -> {Tomatsaus}, g -> {gryte}, og k -> {kj\u00f8kkeninventar}<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Pizzarundstykker er ikke s\u00e5 lett \u00e5 lage som jeg trodde. Dette gjorde jeg: 1. Laget en standard rundstykkedeig med hvete og sammalt rug 2. Laget en tomatsaus av hakkete tomater, litt tomatpur\u00e9, sukker, timian, basilikum, pepper og litt tabasco 3. Skar opp skinke og pepperoni i sm\u00e5biter 4. Stekte pepperonien litt, og blandet skinken og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[5],"tags":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-8P","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/547"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=547"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/547\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2725,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/547\/revisions\/2725"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=547"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=547"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=547"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}