Georgisk er ett av ganske f\u00e5 spr\u00e5k i verden, relativt sett, som bruker et ergativsystem. Ergativspr\u00e5k synes jeg er ganske fascinerende. De fleste spr\u00e5k er akkusativspr\u00e5k, som kort forklart g\u00e5r ut p\u00e5 at subjektet til et verb alltid har samme kasus. I et ergativspr\u00e5k har subjektet ergativkasus kun dersom verbet er transitivt. Hvis verbet er intransitivt f\u00e5r subjektet samme kasus som objektet til et transitivt verb, nemlig absolutiv.<\/p>\n
P\u00e5 norsk har vi ikke s\u00e5 mange rester igjen av kasus i det hele tatt, men vi finner dem i personlige pronomen. Et eksempel:<\/p>\n
Hun smiler<\/i> – et intransitivt verb, der subjektet “hun” er i nominativ. Intransitiv betyr at verbet ikke kan ta et objekt.
\nHun liker henne<\/i> – et transitivt verb, der subjektet “hun” er i nominativ, og objektet “henne” er b\u00f8yd i akkusativ.<\/p>\n
Dersom norsk var et ergativspr\u00e5k ville setningene over kanskje sett slik ut:<\/p>\n
Henne smiler<\/i> (subjektet er i absolutiv)
\nHun liker henne<\/i> (subjektet er i ergativ, objektet er i absolutiv)<\/p>\n
Selve navnene p\u00e5 disse kasusene har ikke s\u00e5 mye \u00e5 si. Vi kunne like gjerne kalt absolutiv nominativ, og ergativ akkusativ. Men det ville blitt forvirrende n\u00e5r man skulle sammenligne strukturer mellom ergativspr\u00e5k og akkusativspr\u00e5k.<\/p>\n