lese ut f\u00f8rste bok<\/a>. Siden da har jeg ventet p\u00e5 bok to, men da den kom ut tidlig i sommer sto jeg p\u00e5 farten og fikk ikke summet meg til \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p f\u00f8r denne m\u00e5neden. Selv da gikk det en ukes tid f\u00f8r jeg faktisk fikk \u00e5pnet den. Men s\u00e5 var det gjort, igjen – lange netter med lesing gikk nesten s\u00f8ml\u00f8st over til altfor tidlige morgener med mye kaffe.<\/p>\nFor dette er faktisk ikke bare det beste som noensinne er skrevet av norsk fantasy. Det er p\u00e5 h\u00f8yde med det beste av de etablerte internasjonale klassikerne. Gjenkjennelsesfaktoren og sjangertroen g\u00e5r helt i ett med f\u00f8lelsen av at dette er noe helt nytt, milevis unna klisjeene og formlene som preger mye av fantasylitteraturen. Spr\u00e5ket er fullkomment. Hver eneste person har sine f\u00f8lelser, kvaler og m\u00e5l, samtidig som handlingen driver deg framover side for side.<\/p>\n
Universet som er skapt for boken blir aldri forklart i slike omstendelige, tvungne vendinger som ofte skjemmer fantasy-litteratur som m\u00e5 introdusere leseren for kultur, magi og geografi i en alternativ virkelighet. I Song for Eirabu bygger universet seg selv, nesten umerkelig, og det er et univers som f\u00f8les like komplett, komplekst, konsistent og troverdig som Tolkiens Midgard.<\/p>\n
Song for Eirabu handler alts\u00e5 om tre unge s\u00f8stre hvis skjebner hver for seg er tett knyttet til sp\u00e5dommen om verdens undergang. Det er en verden vi kjenner igjen som norr\u00f8n, samtidig som den st\u00e5r p\u00e5 sine egne ben, med egne guder, skikkelser og myter. I Slaget p\u00e5 Vigrid f\u00f8lger vi to av s\u00f8strene, Ragna og Berghitte, ut i verden. I Vargtid f\u00f8lger vi alle tre hjem igjen – men hvordan det blir med verdens ende skal jeg ikke avsl\u00f8re. Les den!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Song for Eirabu av Kristine Tofte fenget f\u00f8rst oppmerksomheten min p\u00e5 grunn av navnet, selvsagt. Jeg plukket med meg f\u00f8rste bok, Slaget p\u00e5 Vigrid, nesten p\u00e5 autopilot i bokhandelen da den kom ut for noen \u00e5r siden. En bok med mitt navn p\u00e5? Selvsagt m\u00e5tte jeg ha den! Det tok ikke mange sidene f\u00f8r jeg […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[265],"tags":[167,300],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-sv","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1767"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1767"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1767\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3517,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1767\/revisions\/3517"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1767"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1767"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1767"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}