Jeg var p\u00e5 ingen m\u00e5te en ensom ten\u00e5ring. Men som de fleste ten\u00e5ringer hadde jeg et melankolsk selv som jeg passet p\u00e5 \u00e5 vanne og gj\u00f8dsle jevnlig. Alle liv har et soundtrack, og lydsporet til denne delen av livet mitt er Throwing Copper av Live.<\/p>\n
Jobben har brakt meg p\u00e5 reisefot de siste m\u00e5nedene, og flyturer til og fra USA, Bangladesh og Sverige, kombinert med anskaffelsen av et par st\u00f8ykansellerende hodetelefoner, har gitt meg en unik mulighet til \u00e5 gjenoppleve ungdomstiden med udelt konsentrasjon. P\u00e5 kontoret h\u00f8rer jeg mest p\u00e5 ny musikk via Wimp – p\u00e5 tur er det den gamle ipoden, med enda eldre musikk, som gjelder. Her ligger musikken fra den tiden da jeg fremdeles kj\u00f8pte CDer.<\/p>\n
Det spesielle med Throwing Copper er at der annen musikk fra ungdomstiden sender meg tilbake til en situasjon, et menneske, et sted, s\u00e5 er Lives gjennombruddsalbum ren stemning. Det f\u00e5r meg ikke til \u00e5 tenke p\u00e5 ten\u00e5rene, det f\u00e5r meg til \u00e5\u00a0f\u00f8le<\/em> meg som en ten\u00e5ring.<\/p>\n Dette var s\u00e5 langt jeg rakk \u00e5 skrive p\u00e5 den korte flyturen fra Oslo til Stockholm f\u00f8r flyverten ba meg skru av telefonen, s\u00e5 det blir ingen nennsom analyse av albumet i sin helhet. Det er kanskje like greit, jeg mistenker at det ville blitt omtrent like underholdende \u00e5 lese som det er \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 den irriterende fyren som sitter og klimprer p\u00e5 nachspiel, dypt inne i sin egen musikkopplevelse. Men fortell – hva er ditt soundtrack?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg var p\u00e5 ingen m\u00e5te en ensom ten\u00e5ring. Men som de fleste ten\u00e5ringer hadde jeg et melankolsk selv som jeg passet p\u00e5 \u00e5 vanne og gj\u00f8dsle jevnlig. Alle liv har et soundtrack, og lydsporet til denne delen av livet mitt er Throwing Copper av Live. Jobben har brakt meg p\u00e5 reisefot de siste m\u00e5nedene, og […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[7],"tags":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-s2","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1738"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1738"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1738\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3511,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1738\/revisions\/3511"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1738"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1738"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1738"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}