Kaffetrakterens symbolske rolle i arbeidslivet til tross: Det jeg var aller minst forberedt p\u00e5 som ny arbeidstaker var viktigheten av \u00e5 drikke kaffe. Mye kaffe. Hvis du ikke liker kaffe kan du selvsagt gjerne drikke te eller vann, s\u00e5 lenge du henter den i n\u00e6rheten av kaffetrakteren.<\/p>\n
S\u00e5 godt som alle de spennende faglige og avdelingspolitiske diskusjonene starter rundt kaffetrakteren. Og det viktige er: Ingen kommer til \u00e5 invitere deg! <\/strong>Hvis du vil v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke hva som skjer m\u00e5 du delta i de uformelle foraene, stoppe opp n\u00e5r du g\u00e5r forbi noen som snakker sammen i korridorene, spisse \u00f8rene n\u00e5r noen kommer inn p\u00e5 noe interessant i lunsjen.<\/p>\n Alle arbeidsplasser har noen monomane arbeidsjern som henter sin kaffe og forsvinner inn p\u00e5 kontoret, der de sitter og koder fram til en sen lunsj, etterfulgt av mer intens koding. Disse arbeidsjernene er ekstremt verdifulle, og hvis du er en slik kommer noen til \u00e5 sette stor pris p\u00e5 arbeidet du gj\u00f8r. (I alle fall hvis du gj\u00f8r det bra). Men ikke tro, som nyutdannet, at \u00e5 kode mest mulig, eller \u00e5 prosessere flest mulig supportsaker, eller kj\u00f8re flest mulig testcaser, er den eneste m\u00e5ten \u00e5 oppn\u00e5 suksess. Dersom du bare forholder deg til formelle informasjonskanaler g\u00e5r du glipp av 70% av den verdifulle kommunikasjonen p\u00e5 arbeidsplassen. <\/strong><\/p>\n Man kan mene at dette er en uting, og at alle b\u00f8r inkluderes formelt i alle interessante diskusjoner, men faktum er at hjerner tenker mest kreativt n\u00e5r de st\u00e5r og henger rundt kaffetrakteren. (Andre gode tenkeplasser er i dusjen, p\u00e5 sykkelen p\u00e5 vei til jobb, og i sengen ved leggetid – men det er en annen diskusjon.) Gode ideer blir mer formaliserte etter hvert hvis noen f\u00f8lger opp og gj\u00f8r dem til virkelighet, men starten er alltid uformell og skjer blant de som tilfeldigvis er der akkurat da. \u00c5 kalle inn til et brainstorming-m\u00f8te er litt som \u00e5 be noen fortelle en vits p\u00e5 st\u00e5ende fot. Du f\u00e5r kanskje h\u00f8re en vits, men den er aldri like br\u00f8lende fantastisk som de vitsene som kommer trillende p\u00e5 assosiasjonsrekkef\u00f8lge eller situasjonskomikk i l\u00f8pet av nachspielet.<\/p>\n Ikke dermed sagt at uformell brainstorming og diskusjon er problemfritt. Det finnes mange utfordringer knyttet til \u00e5 holde folk oppdatert, spesielt i organisasjoner der folk er fordelt p\u00e5 flere fysiske kontorer. Det endrer ikke p\u00e5 det faktum at de uformelle kanalene eksisterer og er viktige. Man er n\u00f8dt \u00e5 forholde seg til dem. Selv valgte jeg \u00e5 skifte jobb for en del \u00e5r siden nettopp fordi oversettelsen fra uformell til formell ikke fungerte, og jeg satt i en annen by.<\/p>\n Du kan selv gj\u00f8re mye for \u00e5 holde loopen i gang – send en mail med oppsummering n\u00e5r du har deltatt i en fruktbar samtale, b\u00e5de til de som var tilstede og til andre som potensielt kan v\u00e6re interesserte. Da f\u00e5r du informasjonen ut, samtidig som du hjelper til \u00e5 f\u00e5 saken videre til neste steg i stedet for \u00e5 la den renne ut i sanden. Om ingenting kommer videre blir det som skjer rundt kaffetrakteren bare meningsl\u00f8st sm\u00e5prat<\/strong> – kanskje ikke direkte bortkastet tid, men heller ingen stor gevinst for bedriften.<\/p>\n