Jeg pr\u00f8ver \u00e5 holde lingvistikken ved like ved \u00e5 lese litt fag fra tid til annen. Det blir nok helst av det popul\u00e6rvitenskapelige slaget, n\u00e5 sist Ola Wikanders “De indoeuropeiske spr\u00e5kenes historie – Et tre med mange grener”. Boken har f\u00e5tt gode kritikker, og jeg plukket den opp p\u00e5 bakgrunn av anmeldelsen i Bergens Tidende. Jeg lot meg dessverre ikke imponere like mye, uten at bildet er helsvart.<\/p>\n
Med min lingvistbakgrunn var fagstoffet i boken uproblematisk. Likevel synes jeg at flere av kapitlene er for heseblesende lagt opp, spesielt de som handler om grammatikk. Det lesses p\u00e5 med eksempler, og forfatteren kunne med fordel stoppet opp og dvelt ved ett eller to eksempler, og heller kuttet ut en del av oppramsingen.<\/p>\n
Spr\u00e5ket er heller ikke helt flytende og b\u00e6rer preg av gjentakelser, spesielt av begrepet “i grunnen”. Noe av haltingen kan naturligvis skyldes oversettelsen. Oversetterens valg om \u00e5 fornorske alle eksempler som opprinnelig henviser til svensk skurrer ogs\u00e5 litt for meg. Boken er likevel ikke tunglest.<\/p>\n
Forfatteren forklarer godt om lydlover og bruken av dem. Kapittelet om hvordan deler av kulturen og milj\u00f8et kan rekonstrueres ut fra vokabularet som finnes er fascinerende lesning. Mot slutten blir boken tidvis morsom (Visste du at indoeuropeiske kuer sier Gwooou?), og det virker som b\u00e5de spr\u00e5k og penn glir glattere i de siste kapitlene. Fagfeltets utvikling er godt beskrevet, og konkurrerende teorier presenteres med sine for- og motargumenter.<\/p>\n
Det st\u00f8rste aberet med boken er at den er repetitiv, spesielt der forfatterens kjepphester kommer inn i bildet. Det er fornuftige kjepphester, men de har f\u00e5tt altfor stor plass. Dette gjelder s\u00e6rlig poenget om at man ikke kan sette likhetstegn mellom spr\u00e5k og rase, eller spr\u00e5k og kultur. Dette gjentas til det kjedsommelige i ulike innpakninger, og man kan ane at fagfeltet har m\u00e5ttet forsvare seg mot koblinger mot nazistenes teorier om den ariske rase litt for ofte. I tillegg kommer stadige gjentakelser av poenget om at rekonstruksjon i sin natur er usikkert siden vi ikke har noen kilder, og at resultatene nok vil framst\u00e5 som haltende for en “innf\u00f8dt protoindoeuropeer”. Neste avsnitt fortsetter like fullt med “Det er \u00e5penbart at …” Boken gir likevel en sv\u00e6rt n\u00f8ktern framstilling av fagfeltet, og lover neppe noe faget ikke kan holde.<\/p>\n