{"id":1324,"date":"2010-08-16T20:52:11","date_gmt":"2010-08-16T19:52:11","guid":{"rendered":"http:\/\/epistel.no\/blog\/?p=1324"},"modified":"2020-06-08T07:02:27","modified_gmt":"2020-06-08T06:02:27","slug":"et-ar-i-villa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/epistel.no\/blog\/2010\/08\/et-ar-i-villa\/","title":{"rendered":"Et \u00e5r i villa"},"content":{"rendered":"<p>I fjor omtrent p\u00e5 denne tiden flyttet vi inn i hus med hage. Siden har vi v\u00e6rt villaeiere p\u00e5 godt og vondt. Mest godt, selv om det stadig dukker opp ting som m\u00e5 fikses og ordnes og utbedres og vedlikeholdes. Siden i v\u00e5r har jeg latt meg glede over alt som dukker opp i hagen av blomster og andre vekster. De tidligere eierne har tydeligvis hatt teken p\u00e5 dette, og hvert bed har til enhver tid hatt noe som blomstrer. Krukkene har jeg fylt opp med stemor, krokus og andre, mer og mindre vellykkede eksperimenter. Med \u00e5rene f\u00e5r nok jeg ogs\u00e5 roen p\u00e5 hagefronten.<\/p>\n<p>Jeg har fjernet ask og l\u00f8nn som spretter opp som ugress overalt, og vi har tatt livet av to enorme, gamle rhododendron og f\u00e5tt dobbelt s\u00e5 stor plen, som vi raskt erstattet med en diger, fantastisk trampoline. N\u00e5r ungene har lagt seg g\u00e5r jeg ut og hopper.<\/p>\n<p>Og her for en uke eller to siden ringte jeg min farmor, og satte meg ned p\u00e5 en kj\u00f8kkenstol jeg vanligvis aldri sitter p\u00e5, fordi telefonen var tom for str\u00f8m og sto plugget i laderen akkurat der. Hun fortalte at naboen hadde v\u00e6rt innom med masse rips som hun hadde kokt ripsgele p\u00e5, mens jeg satt og tittet ut kj\u00f8kkenvinduet fra denne uvante vinkelen. Og der klikket det inn: Rips! Jeg ser rips! Masse rips! Og den er i V\u00c5R hage! Etter samtalen var avsluttet gikk jeg ut og plukket. Ripstreet st\u00e5r p\u00e5 naboens tomt, men henger over p\u00e5 v\u00e5r side, og det er nok \u00e5 ta av. Jeg bakte ripsmuffins. Jeg bakte rips-og-sjokolademuffins. Jeg spiste rips med vaniljesaus, og mer rips med vaniljesaus. Tre\u00e5ringen spiste rips uten vaniljesaus, og samboeren smakte p\u00e5 en rips eller to og syntes det var altfor surt. Og enda var det klase p\u00e5 klase som hang der, r\u00f8d og syrlig, og ventet p\u00e5 en plass i magen min.<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/DSC_0101-copy.jpg\"><img loading=\"lazy\" class=\"alignright size-medium wp-image-1325\" title=\"Ripslik\u00f8r\" src=\"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/DSC_0101-copy-129x300.jpg\" alt=\"Ripslik\u00f8r p\u00e5 norgesglass\" width=\"129\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/DSC_0101-copy-129x300.jpg 129w, https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/DSC_0101-copy-441x1024.jpg 441w, https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-content\/uploads\/2010\/08\/DSC_0101-copy.jpg 1100w\" sizes=\"(max-width: 129px) 100vw, 129px\" \/><\/a>Det er begrenset hvor mye muffins man kan spise f\u00f8r det gir begredelige utslag p\u00e5 livlinjen. Men jeg klarte ikke \u00e5 bare la ripsen henge der, heller. Internett ble spurt om r\u00e5d, og internett svarte: Ripslik\u00f8r!<\/p>\n<p>Og ripslik\u00f8r ble det. Jeg har ikke m\u00e5lt eller veid, s\u00e5 resultatet blir en overraskelse n\u00e5r det n\u00e6rmer seg jul, men blir det for surt eller for sterkt kan den blandes med sukkerlake. Blir det bare ikke s\u00e6rlig drikkelig kan det brukes i kake.<\/p>\n<p>I mellomtiden st\u00e5r to store, r\u00f8de norgesglass og lyser opp kj\u00f8kkenet mitt n\u00e5r de gjennomlyses av ettermiddagssol, fram til lik\u00f8ren skal siles og settes m\u00f8rkt og kj\u00f8lig en gang i oktober.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I fjor omtrent p\u00e5 denne tiden flyttet vi inn i hus med hage. Siden har vi v\u00e6rt villaeiere p\u00e5 godt og vondt. Mest godt, selv om det stadig dukker opp ting som m\u00e5 fikses og ordnes og utbedres og vedlikeholdes. Siden i v\u00e5r har jeg latt meg glede over alt som dukker opp i hagen [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[148,5],"tags":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-lm","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1324"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1324"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1324\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3378,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1324\/revisions\/3378"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1324"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1324"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1324"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}