{"id":1127,"date":"2009-07-29T18:34:40","date_gmt":"2009-07-29T17:34:40","guid":{"rendered":"http:\/\/epistel.no\/blog\/?p=1127"},"modified":"2020-06-08T07:02:24","modified_gmt":"2020-06-08T06:02:24","slug":"hvordan-motiverer-man-mennesker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/epistel.no\/blog\/2009\/07\/hvordan-motiverer-man-mennesker\/","title":{"rendered":"Hvordan motiverer man mennesker?"},"content":{"rendered":"

Debatten g\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 nettet for tiden om H\u00f8yres utspill om bruk av bel\u00f8nning i skolen<\/a>. Jeg har ikke lest alt som er skrevet, men i det jeg har lest har det v\u00e6rt stor grad av synsing og liten grad av empiri.<\/p>\n

I utgangspunktet kan forslaget h\u00f8res bra ut, det. En liten, symbolsk bel\u00f8nning, noe \u00e5 strekke seg etter. Og forskning viser at dette faktisk fungerer – s\u00e5 lenge bel\u00f8nningen er tilstede<\/em>. Det pussige er at den samme forskningen viser at n\u00e5r bel\u00f8nningen tas bort, blir motivasjonen lavere enn den er for kontrollgruppen<\/em> som aldri har mottatt bel\u00f8nning for \u00e5 utf\u00f8re gitte oppgaver. En klasse som f\u00e5r tildelt “matteknappen” for \u00e5 oppn\u00e5 bestemte ferdigheter vil sannsynligvis jobbe godt og motivert for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let, men m\u00e5neden etter er det klassen som ikke hadde noen “matteknapp” som er mest motivert for \u00e5 l\u00e6re matte. Dette er en sammenheng som er veldokumentert i flere studier.<\/p>\n

N\u00e5r vi n\u00e5 f\u00f8rst har forsket s\u00e5 mye p\u00e5 hvordan psykologien rundt motivasjon fungerer i praksis, kan vi sp\u00f8rre oss selv: Er det egentlig hensiktsmessig \u00e5 skape en generasjon av elever, fremtidige arbeidstakere, som l\u00e6res opp til \u00e5 bli avhengig av stadig nye bel\u00f8nninger som i seg selv er irrelevante for oppgaven? Er det kanskje mer hensiktsmessig \u00e5 arbeide for \u00e5 gi elevene motivasjon for selve faget og l\u00e6ringen, fremfor en symbolsk avledningsman\u00f8ver?<\/p>\n

Selv har jeg b\u00e5de sv\u00f8mmeknappen, gangesertifikatet og symaskinsertifikatet. De fungerte sikkert der og da – jeg l\u00e6rte \u00e5 gange – men jeg kan ikke huske at noen av dem ga meg noe s\u00e6rlig motivasjon til \u00e5 bli enda flinkere \u00e5 sv\u00f8mme, gange eller sy etter oppn\u00e5dd bel\u00f8nning. Derimot hadde jeg en liten h\u00e5ndfull opplevelser i klasserommet som klarte \u00e5 skape nettopp slik indre motivasjon. La meg fortelle om en av dem:<\/p>\n

P\u00e5 videreg\u00e5ende hadde jeg tysk B-spr\u00e5k. Jeg slet litt med grammatikken, faget var greit nok, men ikke noe jeg tenkte s\u00e5 mye p\u00e5 utover \u00e5 levere inn de obligatoriske oppgavene og m\u00f8te opp til pr\u00f8ver med ordbok og penn. L\u00e6reren var selv tysk, og abonnerte p\u00e5 et tysk nyhetsmagasin. En dag kom hun bort til meg i klasserommet med en utgave av dette bladet, som hadde en lengre artikkel om et tema l\u00e6reren visste jeg interesserte meg sterkt for. Jeg leste artikkelen – p\u00e5 tysk – og l\u00e6rte sikkert litt tysk av det. Men det viktigste var ikke tysken jeg l\u00e6rte der og da, det var opplevelsen av et spr\u00e5k som faktisk hadde et liv utenfor l\u00e6reb\u00f8kene. Jeg erfarte plutselig at tysk kunne brukes<\/em> til noe. Klart jeg visste det fra f\u00f8r, s\u00e5nn rent intellektuelt. Men som skoleelev lever man i en liten boble av skoleb\u00f8ker og l\u00e6ringsm\u00e5l, og det er ganske fjerntliggende hva det man l\u00e6rer skal kunne brukes til senere. Det oppdager man f\u00f8rst n\u00e5r man kommer ut i arbeidslivet, hvis man ikke er heldig og f\u00e5r en dyktig l\u00e6rer som ser hvem du er og klarer \u00e5 vise deg hva denne tysken, norsken eller matten faktisk skal v\u00e6re godt for. Og der<\/em> ligger motivasjonen. \u00c5ret etter valgte jeg fordypning i tysk.<\/p>\n

Tittelen sp\u00f8r: Hvordan motiverer man mennesker? Sp\u00f8r heller om hvordan man hjelper mennesker \u00e5 finne fram til sin egen motivasjon.<\/p>\n

Vil du lese mer? Stuart Sutherland skriver om temaet i boken Irrationality, som har mange henvisninger til kilder og videre lesning. Psykolog Magne Raundalen er ogs\u00e5 inne p\u00e5 dette<\/a> i et debattinnlegg i Dagsavisen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Debatten g\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 nettet for tiden om H\u00f8yres utspill om bruk av bel\u00f8nning i skolen. Jeg har ikke lest alt som er skrevet, men i det jeg har lest har det v\u00e6rt stor grad av synsing og liten grad av empiri. I utgangspunktet kan forslaget h\u00f8res bra ut, det. En liten, symbolsk bel\u00f8nning, noe […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[3],"tags":[174,175,112,101,182],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-ib","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1127"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1127"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1127\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3302,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1127\/revisions\/3302"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1127"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1127"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1127"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}