Born on a Blue Day<\/a>. Embracing the Wide Sky spinner videre p\u00e5 temaet om hvordan hjernen, og da spesielt den autistiske hjernen, fungerer. Mye er interessant stoff, men b\u00e6rer til tider for mye preg av at forfatteren ikke er fagperson p\u00e5 feltene han ber\u00f8rer. Det er un\u00f8yaktigheter, enkelte fakta- og referansefeil, og til tider simplistiske konklusjoner. Jeg er glad i popul\u00e6rvitenskap, og forventer h\u00f8yere faglig standard enn dette. Men som innledning eller utgangspunkt for videre lesing om temaet fungerer den. Den er spr\u00e5klig velskrevet og ikke direkte misvisende, s\u00e5 lenge du passer p\u00e5 \u00e5 tenke selv underveis.<\/p>\nAlexander McCall Smith \u2013 The No. 1 Ladies\u2019 Detective Agency<\/h3>\n
Annerledes krim. Settingen er Botswana, stemningen er avslappet og underfundig, og du f\u00f8ler deg nesten tilstede i omgivelsene. Finfin bok for sl\u00f8ve dager.<\/p>\n
Garth Nix \u2013 Lirael<\/h3>\nGarth Nix – Abhorsen<\/h3>\n
Jeg leste f\u00f8rste bok i denne serien, Sabriel, i fjor. Den gang ble jeg ikke helt hekta. Jeg likte historien og plottet, men syntes ikke spr\u00e5ket fl\u00f8t s\u00e5 godt som det burde. Spesielt de magiske elementene ble overdramatisert og fungerte ikke som en integrert del av helheten. Likevel bestemte jeg meg for \u00e5 kj\u00f8pe oppf\u00f8lgerne, og uten \u00e5 angre. Spr\u00e5ket og historiefortellingen kom seg veldig, selv om det fremdeles er ting som butter innimellom. Og selve historien som fortelles er absolutt lesverdig.<\/p>\n
Elizabeth Moon \u2013 Speed of Dark<\/h3>\n
Jeg-personen i denne fremtids-scifien er en autist som fungerer godt i hverdagen takket v\u00e6re omfattende trening som barn og god tilrettelegging i arbeidsmilj\u00f8et, der han jobber med m\u00f8nstergjenkjenning sammen med andre autister. Den gir et fascinerende innblikk i hvordan det kan v\u00e6re \u00e5 v\u00e6re autist. Forfatteren har selv en autistisk s\u00f8nn. Men autisme i seg selv er egentlig ikke hovedpoenget i boken. Det dukker nemlig opp en kur som fungerer p\u00e5 voksne autister, som kan gj\u00f8re dem “normale”. Boken kretser rundt dette temaet og tanker om hva som gj\u00f8r en person til akkurat den personen. Kan man endre p\u00e5 hjernen og fremdeles v\u00e6re seg selv? Hvor store endringer m\u00e5 til, man endrer seg jo tross alt hver eneste dag? Og er det egentlig et problem \u00e5 bli en annen enn den man var f\u00f8r? Det gis ingen konklusjoner, og karakterene i boken gj\u00f8r ulike valg p\u00e5 ulike grunnlag. Velskrevet, med mye mat for tankene.<\/p>\n
Charlaine Harris \u2013 Dead until Dark<\/h3>\n
Dead until Dark faller inn i kategorien humoristisk vampyr-chick-lit. Det finnes overraskende mye av det, jeg har tidligere pl\u00f8yd meg gjennom store deler av\u00a0MaryJanice Davidsons Undead-serie. Lettlest, fors\u00e5vidt underholdende, men nei, ikke spesielt bra. Les den gjerne om du finner den slengende rundt et sted, men det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p.<\/p>\n
Val McDermid \u2013 The Mermaids Singing<\/h3>\n
Mer krim, eller rettere sagt thriller. Den har alt hva sjangeren krever, og gj\u00f8r jobben n\u00e5r du er i det hum\u00f8ret.<\/p>\n
James M. Cain \u2013 The Postman Always Rings Twice<\/h3>\n
En klassiker. Jeg kj\u00f8pte den fordi jeg alltid har lurt p\u00e5 hva tittelen henviser til, men ble ikke noe klokere av \u00e5 lese boken. Det dukker ikke opp en eneste postmann. Jeg m\u00e5tte sl\u00e5 opp p\u00e5 Wikipedia<\/a> for \u00e5 finne forklaringen. Boken er skrevet i samme knappe stil som finnes hos en del samtidige forfattere. Liker du Hemingway og Steinbeck vil du antakelig sette pris p\u00e5 denne. Jeg gjorde det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det mangler litt p\u00e5 skriveinspirasjonen i sommersl\u00f8vheten. Til gjengjeld leser jeg desto mer. F\u00f8lgelig, en liten oppsummering av hva jeg har pl\u00f8yd gjennom hittil i sommer, og hva jeg kan anbefale av det. Jan Guillou \u2013 Tyvenes marked Streit skandinavisk politikrim. Slett ikke verst. Anbefales til dager du helst ikke vil bruke hjernen til noe. […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"spay_email":"","jetpack_publicize_message":""},"categories":[9,3],"tags":[167,124,80],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/ppHor-hK","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1100"}],"collection":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1100"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1100\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3290,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1100\/revisions\/3290"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1100"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1100"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/epistel.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1100"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}