Små tv-stasjoner med relativt enkle behov bruker gjerne en applikasjon som har all funksjonaliteten i én pakke. Denne applikasjonen styres med et spesialtastatur som har en haug med ekstra knapper:

De store stasjonene, som NRK, BBC og CNN, bruker mer omfattende oppsett, både på programvare- og maskinvaresiden. Du har sikkert sett bilder fra TV-studioer der operatørene sitter med digre miksepulter med en million knapper på. Disse knappene er koblet til slike bokser:

Boksene ser ikke nødvendigvis akkurat slik ut, men de har samme, enkle logikken. De tar imot analoge signaler i den ene enden, og sender ut digitale signaler i den andre. Det som kommer inn er elektrisk spenning. Den tolkes som “høy” eller “lav”. Oversatt til digitalt blir det en eller null. På, av. Dette systemet kalles GPI, “General Purpose Interface” eller på godt norsk, “grensesnitt for generelle formål”. Boksene kan seriekobles, så man kan programmere så mange knapper man bare vil.

I andre enden kommer det altså digitale signaler ut. Disse blir mottatt av en helt vanlig datamaskin, som kjører et program som skjønner disse signalene. Programmet setter man opp til å utføre ulike kommandoer avhengig av hvilke kontakter som er av eller på. De digre miksepultene er altså ikke stort annet enn avanserte tastaturer. Trykk på en knapp, få datamaskinen til å gjøre noe. (Ok, boksene har noen fiffige releer og slikt også som man kan gjøre litt mer avanserte ting med, men det lar vi ligge til en annen gang)

Men hva gjør man når man skal sjekke at mottaker-programmet skjønner signalene det får, men ikke har en gigantisk miksepult til ufyselig mange kroner? Da skaffer man seg en boks, en strømkilde, og en ledning:

Slik kan man more seg med å leke Den Lille Elektriker i betalt arbeidstid. Hurra!