Så hvorfor har jeg plutselig begynt å bli aktiv på Twitter igjen? Jo – jeg har endelig funnet den perfekte klienten, den som sklir som en oljet ninjagrevling inn i måten jeg allerede bruker nettet på. Jeg har fått Twitter i irc-klienten min!

Helten heter selvsagt BitlBee. Jeg har evangelisert for BitlBee før, men ikke her på bloggen. Derfor en kort oppsummering:

BitlBee er en tjeneste som du enten kan kjøre på din egen maskin, eller du kan bruke en offentlig tilgjengelig tjener som im.bitlbee.org. Den fungerer som et bindeledd mellom din favoritt-irc-klient og et utall variasjoner over temaet lynmeldinger. MSN, Jabber (som f.eks Facebook), mange andre, og nå også Twitter. Du kobler til BitlBee som en vanlig IRC-tjener, setter opp kontoene dine, og vips har du alt av pratefunksjonalitet i samme vindu.

Slik ser det ut, i min foretrukne irc-klient irssi (klikk for større bilde):

Etter en ukes bruk kan jeg bare slå fast at å bruke Twitter som en hvilken som helst irc-kanal, i samme klient som alle de andre kanalene mine, samt MSN og kompisene, føles veldig naturlig. BitlBee wins again!

La meg illustrere:

Dette er det første du ser når du starter konfigurasjonsverktøyet. Jeg må innrømme at jeg blir litt nervøs når jeg ser slike innstillinger prominent plassert. Men greit nok. Forståelige innstillinger, om ikke akkurat tillitvekkende.

Dette, derimot:

Thunk. THUNK?

For det første: Hva er en thunk?

Okei, en thunk er en frame. Det står jo der. Man kan selvsagt lure litt på hvorfor de ikke bare spør hvor mange frames som skal lagres, om det nå er slik at det er et en-til-en-forhold mellom dem.

For det andre: Hva er en frame?

En frame er et enkeltbilde i et videoklipp. Hvis man bruker et progressivt videoformat, altså et som lagrer hele bilder. Men de fleste brukere av denne programvaren bruker ikke hovedsakelig progressive videoformater, men linjeflettede (interlaced, på utenlandsk). Linjeflettet film har ikke frames, men fields, som hver består av halvparten av informasjonen i en frame. To fields tilsvarer en frame i skjermdekning, men ikke på tidslinjen. Er en thunk ett field, eller to fields? Tja, hvem vet?

For det tredje: Hvor mye diskplass bruker en frame?

Hvor stor er en fisk? Er det for eksempel en fisk i PAL-format, eller en stor og feit HD-fisk? Og hvis jeg vil la programmet bruke for eksempel 20GB av diskplassen min, hvor mange fisker må jeg stille på linje for å fylle opp plassen?

Vi avslutter med en liten hilsen fra utviklerne:

Nyere Linux-versjoner har blitt ganske flinke til å la brukere slippe å redigere /etc/fstab manuelt. Det er en god ting. Men av og til må jeg fremdeles inn der og kløne, og det er akkurat så sjelden at jeg aldri husker nøyaktig hvilke opsjoner som er av og på som standard og hva jeg må huske på å spesifisere manuelt. Hver gang jeg gjør det irriterer jeg meg over at jeg ikke bare kan fyre opp et lite GUI, skrive inn hva jeg vil montere hvor og trykke på noen knapper for å fikse resten av magien.

I dag har det vært sprint-fredag på jobben (også kjent som “research day” eller “lær deg noe du ikke kan-dag”), så jeg bestemte meg for å leke litt med JavaScript. Resultatet ble en bitteliten webapplikasjon som setter sammen en linje du kan lime inn i /etc/fstab:  The fstab line generator.

Koden er pseudokode, ikke et kjent språk. Det gikk naturlig nok ikke lang tid før noen hadde klaget på syntaksen, med en fin rød krøllunderstreking. Over de neste dagene fulgte, med ujevne mellomrom, nye innlegg i diskusjonen om kodens funksjon og gyldighet.

Det neste som fulgte var en ny versjon i Haskell, som dessverre er gått tapt. Men litt senere kom en versjon i Lisp:

Og selvsagt et utvalg i økende grad perifere språk. Først Assembly og BF, og mitt siste bidrag, Whitespace:

Syretesten på programkvalitet er selvsagt om programmet utfører oppgavene etter intensjonen. Dessverre kan det se ut til at det fremdeles gjenstår noe arbeid på dette punktet, muligens med implikasjoner helt ned på designnivå.

Andre nyheter? Jeg har oppgradert bloggen til WordPress 2.8, det spirer i alle pottene bortsett fra to av de fire chiliene, og jeg har brukt altfor mye penger på Amazon nå igjen.

Dengang bloggen min var ny var WordPress uferdig og ganske klønete, men hadde sine tilhengere. Movable Type var proffere, noe som egentlig sier seg selv med det faktum at jeg har brukt samme versjon, uten oppgraderinger, i over fem år. MT har gjort en utmerket jobb for bloggen min hele denne tiden, og har hatt en imponerende mangel på sikkerhetshull. Men, som det heter, kill your darlings. Det har skjedd mye på bloggfronten de siste fem årene, og det var på tide med en oppgradering.

I mellomtiden har WordPress tatt over som de fleste bloggeres førstevalg – i alle fall de som installerer på egen server, og mange andre via wordpress.org. Derfor bestemte jeg meg for å gi den en ny sjanse, selv om jeg ble solid underveldet forrige gang.

Med oppgraderingen fulgte følgende fine fordeler:

• Bedre spamhåndtering (bloggspam var ikke på langt nær det problemet i 2003 som det er i 2008, og webapplikasjonene la vekt på det deretter)
• Et fornuftig tegnsett, det vil si utf-8
• Fulltekst nyhetsfeeder, for alle de som foretrekker å lese de fleste blogginnlegg i feed-leseren sin (meg, for eksempel)
• Installasjon og oppgraderinger via SVN. WordPress har riktignok en dårligere historie med sikkerhetshull enn MT, men jeg trenger bare å skrive en eneste linje i terminalen min for å oppgradere om nødvendig.
• WYSIWYG-editor, for alle de gangene jeg ikke har giddet å skrive skikkelige HTML-lister i farten og bare brukt linjeskift (se så fin liste!)
• En mer elegant måte å håndtere side-lenker på (elegansen ligger i mindre arbeid for meg, utseendet for leseren er mye det samme)
• Penere urler til blogginnleggene

Importen av gamle innlegg og kommentarer fra Movable Type gikk fint, også mye på grunn av  MTs gode eksportsystem. Det eneste jeg måtte gjøre manuelt var å konvertere eksportfilen fra iso-8859-1 til utf-8 med iconv for å få tegnsettet riktig. Å få utseendet slik jeg ville ha det (det vil si mest mulig likt den gamle bloggen) gikk overraskende fort, mye på grunn av at standardoppsettet til WP har omtrent samme struktur som jeg allerede hadde. Dermed var det nesten bare snakk om å ta bort et par bakgrunnsbilder, endre noen farger og høyden på banneret. Så langt synes jeg det ser ganske bra ut, både utvendig og innvendig.