Etter middag i dag la jeg meg på sofaen mens Iris stabbet rundt ved siden av. TVen sto på uten lyd, med et naturprogram om livet i Amazonaselven. Plutselig pekte hun på TV-skjermen og sa “pusen!”. Jeg forklarte at nei, det er ikke en pus, det er en fisk.
Så fulgte en utveksling som lignet veldig på noe jeg har hørt før:
- Pusen!
- Nei, det er en fisk
- Pusen!
- Fisk
- Pusen!
- Fisk
- Pusen!
- Fisk
- Piss?