Posts Tagged ‘litteratur’

Det ble kaldt ute

mandag, februar 15th, 2010

Da det ble kaldt ute ble det kaldt inne også. Ikke i hele huset, men blant annet på rommet der datamaskinen står. Derfor ble det til at jeg ikke leste noen blogger i mesteparten av desember og januar. Ikke skrev jeg noe heller. Men jeg fikk lest noen bøker, i det minste. Og så ble vi lei av all den ufyselige kulden og snøen og stakk av noen uker. Men nå er vi tilbake, selv om snøen ikke er borte ennå. Det er vel håp om at den forsvinner om noen uker? Nevnte jeg at jeg ikke liker fortau med snø på?

Pusen har fått tunfisk og ser ut til å ha tilgitt oss fraværet. Jeg er ikke helt sikker på om jeg er klar for jobb igjen i morgen. Regner med jeg klarer å komme meg på autopilot via dusj, barnehage og buss før sjokket treffer meg i kontorstolen.

Om noen uker starter tredje trimester. Forslag til jentenavn mottas. En eventuell vinner premieres, men juryen er streng, innbyrdes uenig og forbeholder seg retten til å forkaste alle innsendte forslag.

Retningen mot et marked for lesebrett og ebøker – enkelhet trumfer alt

tirsdag, november 17th, 2009

For å begynne med det underliggende premisset: Ebok-bransjen er fremdeles svært ung og umoden. De tekniske utfordringene er stort sett løst, selv om teknologien selvsagt kommer til å bli bedre og bedre i årene framover. Men på format- og markedssiden er det fremdeles en vei å gå.

Etter Amazon slapp sin Kindle for verden utenfor USA har ebøker vært grundig diskutert her i Norge, om enn i en ganske smal krets av bloggere. Eirik Newth er kanskje den mest aktive lesebrett-skribenten, og verdt å lese, spesielt om du er interessert i flere og mer detaljerte betraktninger enn jeg går inn på her. Martin Bekkelund har også skrevet noe om temaet, og kommer til en annen konklusjon enn meg.

Ett av de viktigste temaene i debatten er frihet – frihet til å kjøpe bøker fra en hvilken som helst kilde og lese dem på sitt lesebrett, og det å eie en bok man har kjøpt, og dermed kunne låne den bort, videreselge den, overføre den til et annet lesebrett fra samme eller en annen leverandør.

For meg er dette temaet knyttet opp mot et annet poeng som i prinsippet er underordnet, men i praksis er mye viktigere: Tilgangen på bøker. Uansett format er altfor få bøker tilgjengelig for lesebrett. Kun de mest innbitte DRM-motstandere vil kjøpe et fritt og åpent lesebrett med 10.000 tilgjengelige titler dersom konkurrenten tilbyr et låst lesebrett med 300.000 tilgjengelige titler.

Det er her Kindle har sin store markedsfordel akkurat nå. Amazon tilbyr mange bøker å velge mellom, og for å lese dem må du ha en Kindle. Mange av oss legger allerede igjen store summer hvert år hos bokgiganten, vi stoler på dem, synes det er enkelt å handle der, og bruker anbefalingene og leseranmeldelsene aktivt for å finne nye bøker å lese. Derfra er det et bittelite skritt til å kjøpe og bruke en Kindle, og et mye større skritt å først finne ut av andre mulige lesebrett man kan kjøpe, hvilke formater de støtter, hvor man kan kjøpe ebøker i disse formatene, og hva slags utvalg av titler som tilbys hos de ulike leverandørene, og deretter kjøpe, laste ned og overføre filene til lesebrettet via USB. Jeg, som teknologiinteressert, litteraturinteressert og svært aktiv nettbruker orker ikke helt å sette i gang med denne utforskningen, ikke når jeg kan få en haug bøker rett i fanget på et sekund, fra en diger bokbase, uansett hvor jeg befinner meg i øyeblikket, for et par tusenlapper pluss en ti-tjue-femti kroner per bok. Og når jeg ikke gidder, hvor mange mindre teknologiinteresserte kommer til å gidde?

Ebøker og lesebrett må bli mye, mye enklere før det vil ta av i markedet. For det norske markedets del er tilgjengeligheten på norske bøker, både nye og gamle, det viktigste. Mange nordmenn leser mye engelske bøker, men de fleste bøker leses på norsk. Og selv de som gjerne leser engelsk, vil gjerne ha tilgang til det som skrives av norske forfattere.

Dernest kommer selve bokkjøpet. Når kunden har vent seg til å sitte på en benk i parken, trykke på noen knapper og få boken sin rett på brettet i løpet av sekunder, vil leverandører som krever at boken må handles på en nettside, lastes ned til PCen, og overføres til lesebrettet via kabel og kanskje til og med spesiell programvare, tape i konkurransen. Dessuten har folk vent seg til at alt er tilgjengelig på ett sted. Jeg vil handle i én butikk som fører et stort utvalg av titlene som finnes på markedet, både norske og engelske. Dersom jeg er misfornøyd med servicen og prisene i denne butikken, vil jeg skifte til en annen butikk. Det er slik dagens nettbokhandler fungerer, de som sender ut papirbøker. Jeg tør spå at markedet for ebøker ikke vil ta av før konkurransen skjer på service og pris på samme måte som i andre markeder.

Vil jeg dermed anbefale folk å vente med å anskaffe seg en Kindle eller et annet lesebrett? Ikke nødvendigvis. De er ikke spesielt dyre, og uendelig praktisk på reise og til å lese på sengen. Formatkrigen er ikke over, men de aktuelle konkurrentene er sterke nok til at formatet ikke kommer til å dø – skulle noen av dem bli faset ut vil det komme tjenester for å omformatere dine gamle ebøker til et av vinnerformatene. Og i alle tilfelle vil du kunne lese de gamle bøkene om igjen på lesebrettet du allerede har, eller på PC-skjermen, selv om du senere anskaffer et annet brett som støtter andre formater.

Hvis du har nytte av et lesebrett i dag og et par tusenlapper å svi av, så slå til nå. Det vil gå minst et par år før detaljene er glattet ut, og i mellomtiden kan man like gjerne kose seg med å lese. Bare tenk på hvor mange gode filmer de gikk glipp av, de som satt på gjerdet og ventet på at VHS-mot-Betamax skulle få en løsning. (Men i motsetning til både Betamax og VHS, tror jeg ikke papirboken kommer til å forsvinne i min levetid)

I denne dunkelt berusede prosessen

mandag, november 16th, 2009

Sist jeg omtalte en bokanmeldelse av Pål Gerhard Olsen, valgte jeg å anonymisere skribenten for å ikke henge ham ut. Men nå har jeg gitt opp. Mange av skriveriene ligger uansett på nett til allmenn forlystelse, og jeg begynner nesten å tro at han er morsom med vilje. Bare hør, fra dagens anmeldelse av Jenny Hvals debut “Perlebryggeriet”:

Som dagene går, oppviser i tillegg Carral en atferd som arter seg som en miming av bryggeriets langsomme metamorfose. I denne dunkelt berusede prosessen der forråtnelse og forfall gir støtet til nye livsformer, oppstår det en gjensidig tiltrekning mellom henne og den androgynt utseende og tenkende og følende Jo. Legger vi så til en mannlig nabo med skrivekløe som tar for seg seksuelt av de to venninnene etter tur, men som i virkeligheten trolig er offer for et grumt renkespill, har vi noen grunntrekk av en bok som fascinerer med finurlig intellektuell tankekraft filtret inn i kjøttfulle skildringer av kroppsfunksjonenes sanselige selvoppgivelse.

Jeg er stum. Mellom fnisingen.

Adjektiv

mandag, september 14th, 2009

Et av de beste rådene jeg noensinne har fått om det å skrive, er følgende: Når du tror du har skrevet ferdig, gå gjennom teksten en gang til og stryk minst halvparten av alle adjektivene. Selvsagt finnes det unntak fra regelen, og tilfeller der adjektiv har sin plass. Men generelt blir en tekst sterkere med færre adjektiv.

Noen ganger gir adjektivsyke og annen svulstighet seg utslag i ufrivillig humor. Like før helgen sto en anmeldelse av Tore Rems nye biografi om Jens Bjørneboe på trykk i min favorittavis. Jeg skal holde tilbake navnet på mannen som har skrevet anmeldelsen, siden det ikke er meningen å henge ham ut. Men resultatet er verdt et lite utdrag. Jeg lå langflat over bordet og lo mens jeg leste høyt fra avslutningen:

Bjørneboes forhold til Rudolf Steiners altomfattende lære var heller ikke rettlinjet. Han fikk større og større avsmak for det å være en troende antroposof, med alt det innebar av enhetstenkning og rigiditet, parallelt med at han på kroppen kjente sannhetsgehalten i antroposofiens vektlegging av barndommen som den riktig nok besværlige kongeveien til erobringen av et jeg.

Opprøreren Bjørneboe er således et særdeles problematisk og utillatelig tabloid begrep.

Rem gir oss godt belegg for å si at opprøret vel så mye var innoverrettet, et rasende frustrert lyskastersveip over et uforståelig mørklagt sinn. Uopphørlig boret Bjørneboe i spørsmålet om hvem han var og hvordan han ble som han var, med den bivirkning at gjenoppvekkingsforsøket av den tapte tid gjorde ham til en høyst upålitelig forteller, en kaldkløktig fantast som la til eller trakk fra der motet sviktet eller han støtte mot andre uoverstigelige hindringer.

Det er ikke mulig å vite,  men det virker som om Rem med et språk klart som brevann har kommet helt under huden på Bjørneboe, ikke ved å nedskrive ham til et sett av gjenkjennelige egenskaper, men tvert imot ved å “fremmedgjøre” ham, slik han fremmedgjorde seg selv, fange ham i flukten som det unntaksmennesket han var, og som vi alle er.

(Biografien kommer jeg sikkert til å lese, forresten)

Boksommer

tirsdag, juli 14th, 2009

Det mangler litt på skriveinspirasjonen i sommersløvheten. Til gjengjeld leser jeg desto mer. Følgelig, en liten oppsummering av hva jeg har pløyd gjennom hittil i sommer, og hva jeg kan anbefale av det.

Jan Guillou – Tyvenes marked

Streit skandinavisk politikrim. Slett ikke verst. Anbefales til dager du helst ikke vil bruke hjernen til noe.

Kristine Tofte – Song for Eirabu

Ny norsk fantasy. Du har sikkert lest bokanmeldelse i en avis eller blogg nær deg. Kan helhjertet anbefales. Språket flyter lett og godt, og historien er så velskrevet og fengende at jeg til tider følte jeg leste saga og ikke fantasy. De overnaturlige elementene er elegant flettet inn i handlingen på en måte jeg savner i mye fantasylitteratur. Dersom du ikke har lest noe særlig norrøninspirert litteratur tidligere kan du ha nytte av Bharfots ordliste.

Daniel Tammet – Embracing the Wide Sky

Om du skal lese bare en bok av denne forfatteren, vil jeg heller anbefale hans forrige bok, Born on a Blue Day. Embracing the Wide Sky spinner videre på temaet om hvordan hjernen, og da spesielt den autistiske hjernen, fungerer. Mye er interessant stoff, men bærer til tider for mye preg av at forfatteren ikke er fagperson på feltene han berører. Det er unøyaktigheter, enkelte fakta- og referansefeil, og til tider simplistiske konklusjoner. Jeg er glad i populærvitenskap, og forventer høyere faglig standard enn dette. Men som innledning eller utgangspunkt for videre lesing om temaet fungerer den. Den er språklig velskrevet og ikke direkte misvisende, så lenge du passer på å tenke selv underveis.

Alexander McCall Smith – The No. 1 Ladies’ Detective Agency

Annerledes krim. Settingen er Botswana, stemningen er avslappet og underfundig, og du føler deg nesten tilstede i omgivelsene. Finfin bok for sløve dager.

Garth Nix – Lirael

Garth Nix – Abhorsen

Jeg leste første bok i denne serien, Sabriel, i fjor. Den gang ble jeg ikke helt hekta. Jeg likte historien og plottet, men syntes ikke språket fløt så godt som det burde. Spesielt de magiske elementene ble overdramatisert og fungerte ikke som en integrert del av helheten. Likevel bestemte jeg meg for å kjøpe oppfølgerne, og uten å angre. Språket og historiefortellingen kom seg veldig, selv om det fremdeles er ting som butter innimellom. Og selve historien som fortelles er absolutt lesverdig.

Elizabeth Moon – Speed of Dark

Jeg-personen i denne fremtids-scifien er en autist som fungerer godt i hverdagen takket være omfattende trening som barn og god tilrettelegging i arbeidsmiljøet, der han jobber med mønstergjenkjenning sammen med andre autister. Den gir et fascinerende innblikk i hvordan det kan være å være autist. Forfatteren har selv en autistisk sønn. Men autisme i seg selv er egentlig ikke hovedpoenget i boken. Det dukker nemlig opp en kur som fungerer på voksne autister, som kan gjøre dem “normale”. Boken kretser rundt dette temaet og tanker om hva som gjør en person til akkurat den personen. Kan man endre på hjernen og fremdeles være seg selv? Hvor store endringer må til, man endrer seg jo tross alt hver eneste dag? Og er det egentlig et problem å bli en annen enn den man var før? Det gis ingen konklusjoner, og karakterene i boken gjør ulike valg på ulike grunnlag. Velskrevet, med mye mat for tankene.

Charlaine Harris – Dead until Dark

Dead until Dark faller inn i kategorien humoristisk vampyr-chick-lit. Det finnes overraskende mye av det, jeg har tidligere pløyd meg gjennom store deler av MaryJanice Davidsons Undead-serie. Lettlest, forsåvidt underholdende, men nei, ikke spesielt bra. Les den gjerne om du finner den slengende rundt et sted, men det er ikke nødvendig å gå til innkjøp.

Val McDermid – The Mermaids Singing

Mer krim, eller rettere sagt thriller. Den har alt hva sjangeren krever, og gjør jobben når du er i det humøret.

James M. Cain – The Postman Always Rings Twice

En klassiker. Jeg kjøpte den fordi jeg alltid har lurt på hva tittelen henviser til, men ble ikke noe klokere av å lese boken. Det dukker ikke opp en eneste postmann. Jeg måtte slå opp på Wikipedia for å finne forklaringen. Boken er skrevet i samme knappe stil som finnes hos en del samtidige forfattere. Liker du Hemingway og Steinbeck vil du antakelig sette pris på denne. Jeg gjorde det.

Fraværsmelding

mandag, juni 22nd, 2009

Om et halvt døgn logger jeg av. PCen blir igjen hjemme hos pusekatten, men jeg kobler ikke helt ut av informasjonssamfunnet. Man har da forberedt seg litt.

Snublende inn i fremtiden et kvarter for seint

torsdag, juni 11th, 2009

Som om det ikke var nok med Facebook, Underskog, IRC, Jabber, MSN, Ravelry, Flickr, blogg og mail og sms – nå har jeg fått meg Twitter-konto også. Foreløpig er jeg i bootstrapping-modus, så snakk til meg!

Andre nyheter? Jeg har oppgradert bloggen til Wordpress 2.8, det spirer i alle pottene bortsett fra to av de fire chiliene, og jeg har brukt altfor mye penger på Amazon nå igjen.

Kort oppsummert

fredag, juni 5th, 2009
  • Ikke så mye bloggmotivasjon for tiden. Har du noe inspirasjon å dele? Hva vil du lese om?
  • Masse erteblomst-spirer og én chili-spire. Ingen physalis-spirer ennå. Jeg vanner og venter.
  • Planlegger sommerlitteraturen. Har du en fin sommerbok å anbefale?
  • Liker denne fine sangen du finner på Spotify

Og i dag blir det et dikt av Gerhard Stoltz, fra Kontrolløren:

et sted i nabolaget legges planer

fremtiden er på sporet av fremtiden

alle penner sminker seg
i påvente av en pressekonferanse

månelyset
selges
stykkevis
og delt

i vakkert
dekorerte
esker

fremtiden har
porselensjakke

og tykk brun pels
på innsiden av hendene

fortiden har smil av kritt

og en stemme som knapt høres
når det regner

vi bestiller
nåtid

og griper
bordkanten
med tennene

kelneren
er en fleskebit

Årets beste bøker

tirsdag, desember 30th, 2008

Jeg tror knapt jeg noensinne har lest så få bøker som i år. Barn, full jobb og ti sesonger av Stargate SG-1 har kuttet altfor mye ned på lesetiden min. Men noen har det nå blitt. Den observante leser har fått med seg at jeg fører liste. Opptil flere bøker på listen er vrøvl jeg i ettertid innser at jeg kunne ha spart meg for. En god del bøker er ikke på listen fordi jeg begynte på dem men aldri fullførte. Jeg har blitt flinkere til å styre fullføringsmanien og legge fra meg bøker jeg ikke liker.

En fullstendig usortert liste har ikke verdi for andre enn meg selv. Jeg er alltid på utkikk etter bokanbefalinger, så her kommer noen av mine egne, basert på hva jeg har lest i år:

Simon Sebag Montefiore – Den unge Stalin

Jeg elsker biografier. Hvor mange av oss har ikke ligget under dynen med lommelykt og pløyd seg gjennom Historien om-bøkene på barneskolen? Jeg husker at jeg begynte på den om Marie Curie en lørdagsmorgen før jeg sto opp. Da klokken var ett var boken ferdiglest, jeg fremdeles uoppstått og svimmel av frokostmangel. Denne biografien om Stalins tidlige år kan også anbefales, den er velskrevet og gir et spennende og ganske nyansert bilde av de hendelsene og personene som førte fram til den russiske revolusjonen. Med på kjøpet får du et tidsbilde av Georgia på slutten av 1800-tallet.

Jim Butcher – flere bøker i Dresden-serien

Har du ikke vært borti denne serien? Begynn på begynnelsen. Her får du den gode, gamle hardbarkede, forsofne detektiven – akkurat slik han skal være, med et lite tillegg av magiske evner – i et samtidig Chicago befolket av vampyrer, alver, trollmenn og andre overnaturlige grupperinger. Hver med sin egen agenda. Her finner du fantastisk menneskekunnskap, intrikate historier og neglebitende action i samme bok. Og det aller, aller beste er at det er flere bøker. De blir faktisk til og med bedre utover i serien.

August Strindberg – Röda rummet

Ok, denne er for spesielt interesserte. Spesielt om du leser den på svensk. Den er gammelmodig i språket og tung å lese selv om den er kort. Men jeg lar meg sjarmere likevel. De er så søte, disse bohemene til Strindberg!

Det er flere av de andre bøkene på listen som også er lesverdige. Men  styr unna Orson Scott Card – A war of gifts. Den er meningsløs og irriterende. Jeg elsker Ender-serien. Denne lille boken er bare et forsøk på å uttvære Ender-universet. Han kunne spart seg den.

Hopp gjerne over Gert Nygårdshaug – Afrodites basseng også. Jeg leste den ferdig fordi jeg tross alt var nysgjerrig på hva som ville skje til slutt, men det viste seg at slutten var ganske antiklimaktisk og banal. Underveis ble jeg tvunget til å irritere meg over en belærende skrivestil, stadig avbrutt av forfatterens egne betraktninger rundt skriveprosjektet og hagen sin. Hvis du absolutt må lese en av bøkene hans vil jeg heller anbefale Mengele Zoo.

Første halvpart av Anne-Kat Hærland – Krig og fred og religion og politikk og sånn er morsom i små doser, men ikke føl deg forpliktet til å lese hele. Ha den på do.