Det er lenge siden jeg har postet noe lyrikk her. Jeg hadde tenkt å rette på det i kveld, ved å legge ut Jens Bjørneboes “Og jeg som skulle være som en pil!”. Men det var helt til jeg innså at jeg har postet det før. Gå og les den gamle bloggposten i stedet.
Og når du er ferdig med det, kan du få med deg noen ord fra onkel Oscar, som snakker om å løfte blikket og ta inn det som er rundt deg når du går ute. Da dukker det av og til opp noen små, magiske øyeblikk som skaper stillhet i hjernen:
Symphony in Yellow
Oscar Wilde
An omnibus across the bridge
Crawls like a yellow butterfly,
And, here and there, a passer-by
Shows like a little restless midge.
Big barges full of yellow hay,
Are moved against the shadowy wharf,
And, like a yellow silken scarf,
The thick fog hangs along the quay.
The yellow leaves begin to fade
And flutter from the Temple elms,
And at my feet the pale green Thames
Lies like a rod of rippled jade.