Norske barn skal drikke melk. Det er opplest og vedtatt. Norge har en kollektiv psykose når det gjelder melkens posisjon i kostholdet. Som skolebarn på åttitallet drakk jeg pliktskyldigst melken min hver eneste dag. Og det til tross for at jeg egentlig ikke liker melk. Det var melk vi fikk å drikke på skolen, og var man tørst fikk man værsågod drikke melk.

I voksen alder har jeg sluttet å drikke melk. Jeg er ikke laktoseintolerant, jeg er ikke melkeproteinintolerant, jeg bare liker vann bedre enn melk. Siden jeg er voksen kan jeg bestemme at jeg ikke trenger å drikke melk.

Enkelte voksne mener visst at jeg skal tvinge ungene mine til å drikke melk selv om de heller ikke liker melk noe særlig. Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at barn må jo ha melk – enkelte hentyder nærmest at det er i nærheten av vanskjøtsel å ikke fostre opp ungene på melk til hvert eneste brødmåltid. Jeg har ikke intolerante barn, dermed har jeg ikke engang den unnskyldningen. Heldigvis har de to barnehagene vi har brukt til nå ikke stilt  noe særlig spørsmål til dette, selv om de har syntes det var litt rart at ungen kunne velge selv om hun ville ha melk eller vann til maten. De er jo vant til at ungene enten skal ha melk – eller så tåler de ikke melk og skal absolutt ikke få melk.

Enn så lenge har jeg ikke skolebarn, men jeg har ingen planer om å tvinge dem til å drikke melk til formiddagsmaten sin, selv om det eneste de får lov å velge mellom på skolen er melk, melk eller melk. Om vannet i skolespringene ikke har blitt noe mer velsmakende siden jeg var barn skal de få med en vannflaske hjemmefra.

(Og før du antyder at jeg driver vanskjøtsel av ungene mine – jeg sørger for at de får i seg både kalsium og vitaminer, bare ikke i form av et melkeglass ved siden av brødskiven)

• 2 løk
• 1/2 kg grytekjøtt
• 1/2 ts gurkemeie
• Salt
• 3 tørkede lime
• Gule splitterter
• En skje tomatpure (for farge, kan sløyfes)

Finhakk løken og stek den blank i olje på middels varme i en tykkbunnet gryte. Skjær kjøttet i små biter og stek det sammen med løken etter en stund. Vi brukte oksekjøtt, men lam fungerer visstnok også bra. Ha i gurkemeie samtidig med kjøttet, og salt etter smak.

Kok vann ved siden av, i en gryte eller vannkoker. Når kjøttet er stekt, har du i nok kokende vann til å dekke ingrediensene. Stikk noen hull i de tørkede limene med en gaffel og putt dem i vannet. Hold dem nede med en gaffel til de har trukket nok vann til å holde seg nede.

Legg på lokk og la det småputre i halvannen time. Ha i en håndfull gule splitterter, og la det småputre i halvannen time til.

En times tid før maten er klar begynner du å forberede risen. Denne måten å koke ris på kalles kateh.

Ha ris i en gryte, og hell over ca 1,3 ganger så mye vann. Ha i nok salt til at det gir smak, litt matolje, og en god klatt smør. Kok på medium varme uten lokk til vannet er nesten, men ikke helt borte. Sett på lokk, og legg tørkepapir mellom gryten og lokket. Hvorfor tørkepapiret skal være der vet vi ikke helt, men alle gjør det. La stå i 40 minutter på middels lav varme.

Ha den ferdigkokte risen fra gryten over i en bolle. Nå skal du ha en lett gyllen skorpe av sprø ris i bunnen av gryten. Skrap den ut på en tallerken og server ved siden av risen og gryteretten. Denne ris-skorpen kalles tahdig, som kan oversettes med “bunnen av gryten”.

Jeg har fjernet ask og lønn som spretter opp som ugress overalt, og vi har tatt livet av to enorme, gamle rhododendron og fått dobbelt så stor plen, som vi raskt erstattet med en diger, fantastisk trampoline. Når ungene har lagt seg går jeg ut og hopper.

Og her for en uke eller to siden ringte jeg min farmor, og satte meg ned på en kjøkkenstol jeg vanligvis aldri sitter på, fordi telefonen var tom for strøm og sto plugget i laderen akkurat der. Hun fortalte at naboen hadde vært innom med masse rips som hun hadde kokt ripsgele på, mens jeg satt og tittet ut kjøkkenvinduet fra denne uvante vinkelen. Og der klikket det inn: Rips! Jeg ser rips! Masse rips! Og den er i VÅR hage! Etter samtalen var avsluttet gikk jeg ut og plukket. Ripstreet står på naboens tomt, men henger over på vår side, og det er nok å ta av. Jeg bakte ripsmuffins. Jeg bakte rips-og-sjokolademuffins. Jeg spiste rips med vaniljesaus, og mer rips med vaniljesaus. Treåringen spiste rips uten vaniljesaus, og samboeren smakte på en rips eller to og syntes det var altfor surt. Og enda var det klase på klase som hang der, rød og syrlig, og ventet på en plass i magen min.

Det er begrenset hvor mye muffins man kan spise før det gir begredelige utslag på livlinjen. Men jeg klarte ikke å bare la ripsen henge der, heller. Internett ble spurt om råd, og internett svarte: Ripslikør!

Og ripslikør ble det. Jeg har ikke målt eller veid, så resultatet blir en overraskelse når det nærmer seg jul, men blir det for surt eller for sterkt kan den blandes med sukkerlake. Blir det bare ikke særlig drikkelig kan det brukes i kake.

I mellomtiden står to store, røde norgesglass og lyser opp kjøkkenet mitt når de gjennomlyses av ettermiddagssol, fram til likøren skal siles og settes mørkt og kjølig en gang i oktober.

Bloggen ligger brakk, akkurat som hjernen min. De få timene med fritid jeg har på formiddagen er ikke fritid nok til å koble inn tankene, for jeg vet at den lille som sover kan våkne når som helst og avbryte. Best å la være å tenke for mye. Det blir bare frustrasjon, en stresset følelse av å aldri få fullført noe, av å måtte skynde seg videre, dag og natt.

Den eldste våkner og gråter i halvsøvne, hun er tørst og finner ikke koppen sin. Opp og trøste, finne koppen. Hun roer seg fort og tankene kan fortsette å kverne. Pleddet over skuldrene dekker ikke tærne, de begynner å bli kalde. Noen netter er sånn.

• 3,5 dl grov sammalt hvete
• 3,5 dl havregryn
• 1 dl sesamfrø
• 1,5 dl linfrø
• 2 dl havrekli
• 1 ts salt
• 7 dl vann

Stekes på 190 grader varmluft. Ta ut brettet etter 10 minutter og del i passelig store knekkebrød med et pizzahjul. Stek videre i ca 30 minutter. Sjekk om de er harde, hvis ikke trenger de å steke litt til. Blir de litt for myke smaker de godt likevel. Spesielt servert med vellagret gouda.

Oppbevares i lufttett boks eller plastpose.

Oppdatering: Etter litt eksperimentering har jeg funnet ut at de lagres aller best i matpapir, eventuelt bakepapiret man steker dem på. Dessuten blir de enda bedre når de er tynnere. Fordeling av denne mengden på to brett blir supert, eventuelt halvering av oppskriften. Jeg har laget en større porsjon ferdigblandet mel/frøblanding som bare skal røres ut med vann og klaskes på stekebrett, så det er kjapt å lage en porsjon.

Risotto tar litt tid å lage, men er ganske billig mat hvis man holder seg til hverdagslige ingredienser. Til fest kan man godt flotte seg med vin, kantareller og ekte parmesan, men som hverdagsmat holder det lenge med buljong, sjampinjong og den billigste parmeggianoen fra dagligvaren. Men ikke bruk boksesjampinjong, altså. Der går grensen.

Ingredienser kan varieres nesten i det uendelige, men her er en grei grunnoppskrift. Som hovedrett er det passelig med omtrent 1,5 dl tørr ris per person, mindre hvis risottoen er tilbehør.

• Arborioris (finner du billig på Ica, som har den i eget varemerke-sortimentet sitt – hamstre noen poser når du er innom Ica hvis du ikke pleier å handle der til daglig, for arborioris er uforholdsmessig dyrt på mer fancy matbutikker)
• Fersk sjampinjong eller annen sopp, gjerne en blanding
• Bacon eller en kraftig spekepølse
• Parmesan, parmeggiano eller lignende ost
• Løk
• Hvitløk
• Kyllingbuljong
• Eventuelt friske urter

Begynn med å steke soppen i en god klatt smør på middels varme. Krydre med nykvernet pepper når all soppen har fått trukket til seg sin andel smør. Ikke fall for fristelsen til å skru opp varmen for å få den fortere ferdig, da får du seig sopp med stekeskorpe i stedet for den myke, himmelske soppen du får når den får slippe alt vannet i sitt eget tempo. Flytt den ferdigstekte soppen til en bolle og sett den til side mens du steker terninger/strimler av bacon eller spekepølse. Ha kjøttet i samme bolle. Ikke dekk til bollen, det er ikke nødvendig å holde soppen og kjøttet varmt, og det blir bare soggy hvis du setter lokk på. Riv osten og ha den oppi samme bollen, så er den klar. Har du friske urter i hus, for eksempel basilikum eller timian, kan du gjerne grovhakke en god dose av det også og legge det i bollen.

Finhakk løk og hvitløk og surr det i olje på middels varme. Når løken er blank og litt myk, skrur du opp varmen et lite hakk og har oppi risen. Til dette trinnet er en sautépanne helt supert – har du ikke det bør du bruke en stor gryte heller enn stekepanne. Det skal røres mye, og høye kanter er din venn. Rør godt i den tørre risblandingen samtidig som du koker opp en liter vann med en buljongterning. Når vannet koker skrur du ned temperaturen på begge platene slik at risen står på middels varme og buljongen holdes såvidt på kokepunktet.

Så kommer den litt kjedelige biten. Finn gjerne en høy stol og en avis og sett deg til ved komfyren. Ha litt og litt buljong i risen og rør mens det koker inn. Når det nærmer seg innkokt har du i mer buljong og rører videre. Går du tom for buljong før risottoen er ferdig fyller du på med kokende vann.

Sånn holder du på til risen er kremet og nesten gjennomkokt. Siste trinn er å ha alle godsakene fra bollen du satte til side oppi pannen med risen, røre godt, og vips er maten klar. Serveres gjerne med friske tomater, såvidt stekt asparges, eller andre friske grønnsaker.

Om du vil lage risotto som tilbehør til annen mat, for eksempel skinkestek, kan du kutte ut både sopp og bacon, og gjerne bruke urter som passer til hovedingrediensen.

Denne konstruksjonformen fører uvegerlig til en flimrende, usikret lesning. Sentralperspektivets trygghet kastes på båten til fordel for en tvungen forkjærlighet for dramatiske opptrinn som hviler i sin egen rett og ikke føler nevneverdige forpliktelser overfor det fortellende fellesskapet de tross alt er en del av. Disse opptrinnene, som titt og ofte ender i rå kopulering og/eller en brå utånding for en eller flere av de involverte, utgjør til sammen en regnpisket og usigelig dyster sedeskildring med en liten, lutfattig landsens grend på Færøyene som omdreiningspunkt.

Ja.

Begynn med et par auberginer:

Kutt av toppen og del auberginene i skiver på langs, en knapp centimeter tykke. Legg dem utover og strø en liberal dose salt på. Etter et kvarters tid (mens du gjør klar de andre ingrediensene) har saltet trukket ut mye av vannet i aubergineskivene:

Kutt fem-seks store poteter i grove biter og kok dem. Hvis du har nypoteter er det ikke nødvendig å skrelle dem først:

Mens potetene koker lager du en raus porsjon tykk hvit saus. Sett den til side og hakk løk og hvitløk. Omtrent nå er det lurt å sette ovnen på 200 grader.

Brun en knapp halvkilo lammedeig i en stekepanne. Når den er nesten ferdigbrunet strør du over godt med kanel (ja, jeg sa kanel!):

Skru ned temperaturen litt og ha løk og hvitløk i pannen sammen med kjøttet. La det surre en stund mens du tørker saltet og vannet av aubergineskivene med kjøkkenpapir. Sjekk at potetene er ferdigkokte, hell av vannet og mos dem med smør og melk.

Så legger du halvparten av auberginene i en stor ildfast form. Bre halvparten av kjøtt-og-løk-blandingen over auberginene, hell over en boks hakkede tomater, og deretter en drøy tredjedel av den hvite sausen:

Begynn forfra igjen med et nytt lag aubergineskiver. Avslutt med potetmosen og resten av den hvite sausen, og strø revet ost på toppen:

Stekes i drøye tre kvarter. La den stå noen minutter etter den kommer ut av ovnen, så den får satt seg litt. Serveres gjerne med salat til, men det er godt uten også.

Oppsummering av ingrediensene:

• 400-500 gram lammedeig
• To store auberginer
• En stor løk
• Fem-seks store poteter
• To bokser hakkede tomater
• Fem fedd hvitløk
• Smør
• Melk
• Kanel

Når du jobber med rått kjøtt er det viktig å tenke litt på hygiene. Vask hendene, arbeidsflaten og alt utstyret godt på forhånd og etter du er ferdig!

Det første du trenger er et lammelår:

Finn fram en skarp kniv, skjær kjøttet av beinet, fjern det grøvste av sener og hinner, og del kjøttet i kjøttkvernstore stykker. Det tar mer tid enn man skulle tro, men tidsbruken er sannsynligvis adskillig lavere hvis du har litt teknikk og erfaring med utbeining av lammelår.

Så er det bare å sette i gang kvernen. Det tar også ganske lang tid. Det er ikke nødvendig med den aller groveste kverningsgraden til denne oppgaven, jeg bruker en skive med middels store hull. Jo mindre renskåret kjøttet er, jo grovere kvernskive må du bruke. Prøv deg fram, og bytt skive hvis kverningen går altfor tregt.

Resultatet etter første kverning er fremdeles ganske grovt og trevlete:

Nå er det på tide å skifte til en skive med ganske små hull. Idet du skifter skive bør du også ta ut kniven og fjerne alt som har samlet seg opp av sener og trevler rundt og bak den, ellers blir det liggende og blokkere. Kverner du mye kjøtt, eller kjøttet er veldig trevlete, kan det være lurt å gjøre dette halvveis i kverningen også – du merker det om kvernen begynner å gå veldig tregt. Kjør all kjøttdeigen gjennom kvernen en gang til:

Når du er ferdig tar du til side det kjøttet du har tenkt å bruke i løpet av det neste døgnet. Resten kan du fryse i porsjonspakker. Klem dem flate,  så er de lettere å stable og lettere å tine. Fra et lammelår på 2,9 kg fikk jeg 1,7 kg ferdig lammedeig.

Ta deg tid til å vaske utstyret med en gang du er ferdig. Ferske kjøttrester er mye enklere å fjerne enn inntørkede, og kniven og kvernskivene har ikke godt av å ligge i vann. De ruster og blir sløve.

Så hva bruker man lammedeig til? Følg med i neste bloggpost!

Det er bare plass til en begrenset mengde ting i livet mitt på en gang. I det siste har det ikke vært mye fart på bloggen, men desto mer fart bak fasadene på en helt ny nettside og nettbutikk – Te med stor T!

Det er mer arbeid enn man skulle tro å starte nettbutikk. Bare det å starte AS er en haug med papirarbeid. Så skal man ha bankpapirer i orden, og få tak i kredittkort, og få det verifisert hos en betalingsportal. Dessuten må man finne et netthandelsystem som fungerer, og tilpasse det både med innstillinger, innhold og design, koble det til betalingsløsning, sette opp prosedyrer for frakt. Dessuten må man jo ha varer å selge, som både skal møysommelig velges ut, bestilles, pakkes, fotograferes, beskrives og telles opp. Og beregnes pris, avanse og moms på.

Hvorfor gjør vi alt dette? Det er neppe noe vi blir rik av med det første. Men vi er veldig glade i god te, og synes at mange flere burde bli like glade i god te. Og så er vi litt spent på å se om dette fungerer i praksis. Målet er å tjene nok penger til å betale revisorregningen på slutten av året!