elektroniske pistler fra kjøkkenet

Jeg kom på jobb i dag etter hamstring av Ibux og nesespray. Leste litt mail, som jeg pleier på begynnelsen av arbeidsdagen, og ble pinget på irc av sysadmin som kunne fortelle at Dell-OEM-WinXP-reinstallasjons-CDen min var kommet. Jobbmaskinen min var nemlig ganske lodden og hadde behov for en reinstallasjon.

Jeg bootet med CDen, fikk som snarest opp en melding om at systemkonfigurasjonen ble sjekket, hvorpå skjermen ble svart. Viften gikk og harddisken jobbet. Jeg ventet i ti minutter. Deretter konsulterte jeg en kollega, som mente at man burde vente i 30 minutter før man rebootet. Jeg ventet i 30 minutter, ga opp, og fikk en annen kollega til å brenne en Ubuntu-CD til meg. Den brukte jeg til å starte opp maskinen og slette alle de gamle partisjonene, inkludert boot-partisjonen med Grub som antakelig var det som fikk WinXP-installasjonen til å gå i frø.

Når det var gjort startet jeg på nytt med Windows-installasjon. Jeg valgte full formatering, gikk til lunsj, og kom tilbake til en eller annen dialogboks jeg måtte svare på før installasjonen kunne fortsette. Deretter observerte jeg skjermen i 30 minutter mens Windows ble installert.

Så var det jakten på nettverksdrivere. Inn til en kollega for å få lastet ned driver fra Dell. Ned to trapper til sysadmin for å få en minnepinne. Opp igjen for å putte driver på minnepinne, og så installere. Hurra, nettverk!

Så var det resten av oppdateringene. Service Pack 3, skjermkortdriver og trådløskortdriver. Støtte for østasiatiske språk. Antivirus. Opprette og formatere datapartisjon. Av en eller annen grunn gikk disse prosessene som sirup, og det tok i alle fall en time før SP3 var på plass. Reboot.

Og så kryptering. Jobben krever at all sensitiv informasjon som lagres på bærbare maskiner skal krypteres. TrueCrypt er rask å installere, men bruker en halv evighet på å opprette en kryptert fil på 25GB. Installasjon av øvrige Windows-oppdateringer. Reboot.

Nedlasting og installasjon av programvare: Nyeste interne Opera-versjon, IE6, IE8, Firefox 2, Firefox 3, Safari, Emacs, Putty, TortoiseSVN. Nok en time med dilling med Tortoise som bringer Windows Explorer i kne, samt et uforklarlig problem med en fil som bare blir borte midt under en oppdatering, noe SVN har litt vanskelig for å hanskes med. Reboot, mer dilling. Kollega kommer til unnsetning med forslag til tweaks av Tortoise for å fikse problemet med den knestående filhåndtereren. Filen som ble borte har vært gjenstand for noen timers frustrasjon for meg og en annen kollega i forrige uke også, men viste seg til slutt å skyldes et litt overaktivt antivirusprogram. Problem løst ved å ekskludere SVN-treet fra filer som skal sjekkes i sanntid.

På dette tidspunktet var systemet operativt igjen, og klokken var 17.30.

Jeg fant aldri noe bedre enn f-spot til fotohåndtering. Det har forårsaket mye tenners gnissel, men enn så lenge finner jeg ingenting annet som fyller behovene mine, trass i bugs som ville fått meg til å hive enhver annen applikasjon på båten.

I lengre tid har jeg hatt problemer med en x.org-bug med grafikk-chipsettet mitt som til f-spots forsvar ikke har noe som helst med f-spot å gjøre, men som gjør bruken upraktisk. For å kunne bruke f-spot må jeg fjerne /usr/lib/dri/unichrome_dri.so hver gang den finner det for godt å dukke opp igjen på systemet mitt etter en oppdatering. Mangelen på GL fører med seg en del uheldige sideeffekter for både KDE4 og nyeste Gnome, selv om førstnevnte klarer brasene langt bedre enn sistnevnte. Jeg vurderer innkjøp av nytt skjermkort. (Og hvis jeg likevel må ha nytt skjermkort er det jo meningsløst å anskaffe noe som ikke har dobbel DVI. Og hvis jeg har skjermkort med dobbel DVI må jeg jo nesten ha en 30-tommers skjerm.)

Etter jeg endte opp med Kubuntu på maskinen dro jeg ned f-spot og alle avhengighetene, uten å installere Gnome som sådan. Først snublet jeg over en segfault som heldigvis er enkel å jobbe rundt. Når jeg endelig hadde fått sveivet programmet i gang og importert noen bilder fra kameraet mitt fant jeg en ny bug, listen over programmer man kan redigere et bilde i er tom. Etter litt eksperimentering fant jeg ut at å installere hele Gnome fikser problemet (også i KDE), så det er nok en avhengighet som mangler et sted.

Siden jeg var så godt i gang med å rapportere bugs tenkte jeg jeg skulle teste på nytt en gammel bug jeg har rapportert. Den var ikke borte, men mens jeg testet den fant jeg enda en ny kræsj-bug!.

Nå tror jeg det er tryggest å gå og legge seg før jeg finner flere feil. Jeg tror kanskje jeg er yrkesskadd.

Da jeg partisjonerte disken i den stasjonære maskinen min må jeg ha hatt et anfall av kraniorektal nedsenkning. Dette medførte at /home nå var 98% full – på tide å gjøre noe.

Jeg tømte en diger tullepartisjon for ting som ikke behøvde å ligge der, blant annet 70 GB med utdaterte backuper og 10 GB med duplikater av bilder som er lagret og sikkerhetskopiert annetsteds. Her skulle det slås sammen!

Upraktisk nok lå swap-partisjonen mellom /home og den nå tomme partisjonen, så den måtte først flyttes. Som sagt så gjort, og så ble partisjoner slått sammen og alle var lykkelige. Helt til maskinen skulle gjenoppstå. Da ble det fort klart at swap-partisjonen ikke var det minste lykkelig. Den trodde den var en ext2-partisjon. En ødelagt ext2-partisjon, faktisk.

Etter denne prosedyren hadde jeg tenkt å oppgradere til Fedora 9, derfor brydde jeg meg ikke med å forsøke å gjenopplive swap-partisjonen og gikk for en full reinstallasjon i stedet. Installasjonsprosessen trynte på første forsøk ved oppstart av X. Pyttsann, det er like enkelt å installere i tekstmodus. Det ferdig installerte systemet trynte ved oppstart av X. Full låsing av mus og tastatur, følgelig ingen særlig anledning til feilsøking. Pyttsann, jeg kan jo bare kjøre maskinen i tekstmodus… eeeeller kanskje ikke.

Kubuntu 8.04 KDE4 remix til unnsetning! Jeg hadde liggende CDen fra installasjonen av min nye laptop for noen uker siden, da Fedora 9 ennå ikke var sluppet. Kubuntu ble dyttet inn på systemet, og det kom opp og kjøre uten videre protester. Nå med fire ganger så stor /home.

Jeg har sett wikier bli brukt til mye de overhodet ikke er egnet for. Jeg har blitt tvunget til å bruke wikier i situasjoner der en wiki er helt feil verktøy for jobben, og prøvd å finne ting som kanskje eller kanskje ikke befinner seg i wikier som er elendig organisert. Dette var nok hovedsakelig et problem i wikiens gjennombruddsperiode. En periode var wiki svaret, uansett hva spørsmålet var. Som kjent fungerer hammer svært dårlig sammen med skruer, og hypen la seg etterhvert som folk skjønte at selv om wiki var svaret på ett av spørsmålene, fantes det en hel del flere spørsmål der ute med andre svar.

Brent barn skyr den rentbrennende gasspeisen, og lenge har jeg holdt meg langt unna alt som kunne lukte av wiki. Det varte helt til Google Docs kom og beit meg i halen. I driften av Absalong har vi hatt behov for å samarbeide om en del dokumenter. Dette har vi brukt Google Docs til. Google Docs er djevelens verk. Jeg skal ikke begynne å liste opp alt som er galt med den javascriptbefengte editoren og resten av systemet, ettersom dette er en post om wikier og ikke irriterende ajax-applikasjoner som kommer i veien for det du prøver å få gjort, så la meg bare oppsummere med at Google Docks har irritert meg til døde. Eller i alle fall til en liten forkjølelse. Først og fremst handler dette om at Google Docs er en hammer der problemet er en skrue.

Med en wiki kan vi:

• enkelt organisere og samarbeide om en rekke ulike typer tekster
• ta vare på og forbedre disse dokumentene over lang tid uten at de forsvinner midt i en uorganisert liste over mer eller mindre beskrivende dokumenttitler
• opprette og ta vare på dokumenter som knyttes til organisasjonen i stedet for til enkeltpersoners gmail-kontoer
• enkelt sørge for at alle som skal ha tilgang til dokumentene har dette automatisk, uten å måtte gi tilgang til enkeltpersoner per dokument
• enkelt gi alle fremtidige medarbeidere tilgang til eksisterende dokumenter
• arbeide med en editor som er et helt alminnelig skjemafelt og tillater slike kjekke funksjoner som midtklikk-lim-inn
• bruke en kjapp og lettlastet nettside som ikke står og henger og nekter deg å editere noe som helst fordi ett eller annet javascript ikke terminerer

Som god QA-nisse fant jeg en seriøs feil innen en time etter at jeg hadde installert MediaWiki, men til applikasjonens forsvar må jeg nevne at jeg ikke installerte nyeste versjon, fordi php-støtten på serveren er noe foreldet. Problemet lot seg uansett omgå forholdsvis enkelt, selv om jeg endte opp med omtrent tredve linjer i config-filen for å erstatte den ene som ikke fungerte som forutsatt. Eller som rettere sagt fungerte som forutsatt men hadde en litt uheldig bieffekt av å låse alle brukere ute fra systemet. Sånt kan som kjent være upraktisk i et samarbeidsverktøy.

SCSI er kanskje utdatert teknologi. Men i kveld så jeg meg lei på mitt relativt nye DVD-drev som harker og hoster og spytter ut halvparten av CDene jeg putter i den. I de store haugene av datautstyr av varierende årgang dukket det fram et SCSI CD-R-drev og matchende kort.

En hel del støv og noen minutters slåssing med mitt alt annet enn servicevennlige kabinett senere kunne jeg endelig rippe lydbok for å legge inn på iPoden. Der DVD-drevet skurret og klaget høres nå kun lykkelig maling fra et trofast arbeidsjern.

Jeg har brukt bildehåndteringsprogrammet F-spot i en periode, og er stort sett fornøyd. Det er ikke helt stabilt, og taggingen er unødvendig knotete, men eksportmulighetene er veldig hendige. Hittil har jeg bare eksportert enkeltbilder til Flickr, men i dag skulle jeg legge ut et helt galleri, og det gjør jeg her på epistel. F-spot har mulighet for å eksportere til Gallery, som er galleriprogrammet jeg bruker.

Jeg valgte å eksportere til et nettgalleri, og opprettet en ny profil. Dette virket ikke, og jeg fikk ingen feilmeldinger. Det gikk opp for meg at jeg hadde skrevet inn feil brukernavn. Her begynte problem nummer en: Det finnes ingen måte å slette eller endre en profil på. Men greit nok, jeg kunne prøve å lage en ny. Først laget jeg en ny med samme navn som den første. Det fikk F-spot til å henge. Etter en omstart laget jeg en ny profil med et annet navn. Dette fungerte heller ikke, og jeg fikk fremdeles ingen feilmeldinger. Brukerguiden til F-spot ga heller ingen relevant informasjon.

Etter mye om og men fant jeg riktig konfigurasjonsfil for å fjerne den feile kontoen, i et håp om at det skulle hjelpe. F-spot har nemlig konfigurasjonsfilene sine spredd på flere steder, noen i ~/.gconf/apps/f-spot/ og noen i ~/.gnome2/f-spot/. Flickr-innloggingsfilene ligger i den første, Gallery-innloggingsfilene i den andre. Men retting av denne informasjonen gjorde heller ingen forskjell.

Jeg startet programmet fra konsoll, og fikk en kryptisk feilmelding. Ved å søke på google fant jeg en e-post fra et arkiv der noen hadde fått samme feilmelding, og funnet ut at Remote-modulen måtte være skrudd på i Gallery. Dette løste problemet for meg også.

De to store spørsmålene blir:

1. Hvorfor fikk jeg ingen feilmelding da påloggingen mislyktes?
2. Hvorfor står det ingenting i brukerguiden om at funksjonen krever en bestemt modul i Gallery?

Hvis noen vet om et godt og stabilt bildehåndteringsprogram for Linux, som støtter eksport til Flickr og Gallery og lar meg skrive inn tagger for hånd i stedet for å opprette og velge dem i en meny, gi meg en lyd. Om det er en KDE-applikasjon er det en fordel.

For å forstå en Mac, må du tenke som den, ja, nærmest bli ett med Macen. Jeg har hatt litt vanskelig for dette, men føler jeg begynner å komme nærmere nå.

Jeg har en jobb-iBook. Hittil har jeg ikke brukt den så veldig mye, fordi jeg også har en jobb-PC. Jeg hopper uten problemer fram og tilbake mellom Windows og Linux, og har en god forståelse for tankegangen i begge. Dermed er det stort sett ikke noe problem å få til nye ting.

Imidlertid døde jobb-PCen min på seg i går. Strømforsyningen er helt død. Jeg er dermed stuck med iBooken. Dette har ledet til en del frustrasjoner. Jeg fikk for eksempel installert MacCVS uten store problemer, men får fremdeles ikke til å flytte en katalog fra ett sted i CVSen til et annet. Jeg kunne selvsagt gjort dette på kommandolinje, men kommandolinje-CVS har et litt angstfylt forhold til det å legge til filer rekursivt. Det blir fort en dårlig kombinasjon når katalogen jeg har behov for å flytte på akkurat nå har mange underkataloger og mange nivåer.

Det er også litt uforståelig at ‘-tasten er så utilgjengelig, enn så praktisk det måtte være å ha @ tilgjengelig uten modifiserende taster. Jeg skriver mye engelsk i jobbsammenheng, og bruker ‘ langt oftere enn @. At Home og End går til topp og bunn i dokumentet i stedet for linjen fører også til spredte tilfeller av banning.

Men det beste eksempelet på hvor vanskelig det er å tilegne seg The Mac Way er følgende:

På en iBook får man ikke uten videre lov å velge riktig oppløsning på en ekstern skjerm. Dette kan man fikse på ved å installere et tredjepartsprogram kalt Screen Spanning Doctor. Som sagt så gjort. Jeg fikk installert vidunderlighetene, og fikk velge mellom å speile skjermene eller vise dem ved siden av hverandre. Speiling fungerer selvsagt ikke med forskjellig oppløsning på skjermene. Jeg la dem dermed ved siden av hverandre, og fikk satt den eksterne skjermen til sin innebygde 1680×1050-oppløsning i stedet for 1024×768. Behagelig!

Men så kom problemet. Menylinjen og docken befant seg nemlig fremdeles på den innebygde skjermen, som jeg ikke bruker når jeg har den eksterne skjermen tilkoblet. Showstopper! Jeg klikket meg rundt i allslags dialoger og innstillinger, men kunne ikke for mitt bare liv finne ut hvordan man skulle få satt den eksterne skjermen til hovedskjerm. Helt til jeg tilfeldigvis oppdaget en instruksjon med liten skrift i dialogen som viser de to skjermene som miniatyrbilder ved siden av hverandre. Jo, man må selvsagt dra den vesle menylinjen over fra den ene skjermen til den andre! The Mac Way – Dra og Slipp. Så enkelt, muligens intuitivt, men akk så fjernt for en som ikke er vant til å tenke som en Mac.

Av og til er det umulig å ta et bilde uten at forstyrrende ting kommer med i bakgrunnen, som her:

Heldigvis er det ikke alltid så vanskelig å fjerne det i ettertid. Din venn heter Klone (eller Clone Tool på nynorsk), og finnes i alle bilderedigeringsprogrammer med respekt for seg selv. I Gimp finner du den som et lite stempel i verktøyboksen. Hold inne Ctrl for å velge området du vil klone, så kan du erstatte flaggstang og lyktestolpe med blå himmel:

Her kan du se flere bilder fra La Gomera.

Slik ser mine første selvstrikkede votter ut!