elektroniske pistler fra kjøkkenet

Da jeg var barn hadde ethvert hjem en neglebørste på vasken, ved siden av såpestykket. Her forleden var jeg skitten under neglene etter å ha knadd en paideig (se forrige post), og det gikk opp for meg at jeg faktisk ikke eier en neglebørste. Videre innså jeg at jeg ikke har sett en neglebørste på minst ti år. Ingen har neglebørster lenger. Hvor er det blitt av neglebørstene? Og hvorfor? Er det en konspirasjon?

Dette blogger jeg først og fremst som en huskeliste til meg selv, til neste gang jeg trenger å gjøre det.

Jeg har altså gått til anskaffelse av en frosk, også kjent som OLPC eller XO-1. For de uinnvidde, det er en liten, grønn laptop beregnet på barn. Og litt barnslige voksne med sans for grønne duppedingser som kjører Linux.

Saken er først og fremst lagt opp til å koble til åpne trådløse nettverk. Det er ikke i øyeblikket noen støtte for å koble til skjulte nettverk ut av boksen, og brukergrensesnittet for WPA-nettverk er heller ikke helt klart. Men frosken kjører Linux, og det betyr at det alltids går an å få det til. OLPC-wikien har instrukser for å koble til manuelt, men disse instruksene fungerte ikke med skjult essid.

Her er altså det som trengs:

Først, som root, opprett /etc/wpa_supplicant.conf. I den skriver du:


ctrl_interface_group=0
ctrl_interface=/var/run/wpa_supplicant
eapol_version=1
fast_reauth=1
network={
ssid="nettverksnavn"
proto=WPA2
key_mgmt=WPA-PSK
psk="nettverksnøkkel"
auth_alg=OPEN
}


Lagre. Kjør /usr/sbin/wpa_supplicant -ieth0 -c/etc/wpa_supplicant.conf -B -w

Av en eller annen grunn ville ikke dette fungere uten at eth0 allerede var satt til riktig ssid, jeg fikk bare feilmeldinger om “essid mismatch”. Derfor setter vi ssid manuelt med iwconfig:

iwconfig essid nettverksnavn

Vent noen sekunder, og kjør så iwconfig uten argumenter for å sjekke at nettverksnavnet er riktig satt. Så kan du be om IP-adresse:

dhclient eth0

Med litt flaks skal du nå få en kryptisk melding på skjermen om at du har fått IP-adresse. Test med ping:

ping vg.no

Får du svar her skal alt være i orden. Hvis ikke, ofre en geit, gå fem ganger i sirkel rundt frosken og prøv igjen.

Jeg kom på jobb i dag etter hamstring av Ibux og nesespray. Leste litt mail, som jeg pleier på begynnelsen av arbeidsdagen, og ble pinget på irc av sysadmin som kunne fortelle at Dell-OEM-WinXP-reinstallasjons-CDen min var kommet. Jobbmaskinen min var nemlig ganske lodden og hadde behov for en reinstallasjon.

Jeg bootet med CDen, fikk som snarest opp en melding om at systemkonfigurasjonen ble sjekket, hvorpå skjermen ble svart. Viften gikk og harddisken jobbet. Jeg ventet i ti minutter. Deretter konsulterte jeg en kollega, som mente at man burde vente i 30 minutter før man rebootet. Jeg ventet i 30 minutter, ga opp, og fikk en annen kollega til å brenne en Ubuntu-CD til meg. Den brukte jeg til å starte opp maskinen og slette alle de gamle partisjonene, inkludert boot-partisjonen med Grub som antakelig var det som fikk WinXP-installasjonen til å gå i frø.

Når det var gjort startet jeg på nytt med Windows-installasjon. Jeg valgte full formatering, gikk til lunsj, og kom tilbake til en eller annen dialogboks jeg måtte svare på før installasjonen kunne fortsette. Deretter observerte jeg skjermen i 30 minutter mens Windows ble installert.

Så var det jakten på nettverksdrivere. Inn til en kollega for å få lastet ned driver fra Dell. Ned to trapper til sysadmin for å få en minnepinne. Opp igjen for å putte driver på minnepinne, og så installere. Hurra, nettverk!

Så var det resten av oppdateringene. Service Pack 3, skjermkortdriver og trådløskortdriver. Støtte for østasiatiske språk. Antivirus. Opprette og formatere datapartisjon. Av en eller annen grunn gikk disse prosessene som sirup, og det tok i alle fall en time før SP3 var på plass. Reboot.

Og så kryptering. Jobben krever at all sensitiv informasjon som lagres på bærbare maskiner skal krypteres. TrueCrypt er rask å installere, men bruker en halv evighet på å opprette en kryptert fil på 25GB. Installasjon av øvrige Windows-oppdateringer. Reboot.

Nedlasting og installasjon av programvare: Nyeste interne Opera-versjon, IE6, IE8, Firefox 2, Firefox 3, Safari, Emacs, Putty, TortoiseSVN. Nok en time med dilling med Tortoise som bringer Windows Explorer i kne, samt et uforklarlig problem med en fil som bare blir borte midt under en oppdatering, noe SVN har litt vanskelig for å hanskes med. Reboot, mer dilling. Kollega kommer til unnsetning med forslag til tweaks av Tortoise for å fikse problemet med den knestående filhåndtereren. Filen som ble borte har vært gjenstand for noen timers frustrasjon for meg og en annen kollega i forrige uke også, men viste seg til slutt å skyldes et litt overaktivt antivirusprogram. Problem løst ved å ekskludere SVN-treet fra filer som skal sjekkes i sanntid.

På dette tidspunktet var systemet operativt igjen, og klokken var 17.30.

Jeg fant aldri noe bedre enn f-spot til fotohåndtering. Det har forårsaket mye tenners gnissel, men enn så lenge finner jeg ingenting annet som fyller behovene mine, trass i bugs som ville fått meg til å hive enhver annen applikasjon på båten.

I lengre tid har jeg hatt problemer med en x.org-bug med grafikk-chipsettet mitt som til f-spots forsvar ikke har noe som helst med f-spot å gjøre, men som gjør bruken upraktisk. For å kunne bruke f-spot må jeg fjerne /usr/lib/dri/unichrome_dri.so hver gang den finner det for godt å dukke opp igjen på systemet mitt etter en oppdatering. Mangelen på GL fører med seg en del uheldige sideeffekter for både KDE4 og nyeste Gnome, selv om førstnevnte klarer brasene langt bedre enn sistnevnte. Jeg vurderer innkjøp av nytt skjermkort. (Og hvis jeg likevel må ha nytt skjermkort er det jo meningsløst å anskaffe noe som ikke har dobbel DVI. Og hvis jeg har skjermkort med dobbel DVI må jeg jo nesten ha en 30-tommers skjerm.)

Etter jeg endte opp med Kubuntu på maskinen dro jeg ned f-spot og alle avhengighetene, uten å installere Gnome som sådan. Først snublet jeg over en segfault som heldigvis er enkel å jobbe rundt. Når jeg endelig hadde fått sveivet programmet i gang og importert noen bilder fra kameraet mitt fant jeg en ny bug, listen over programmer man kan redigere et bilde i er tom. Etter litt eksperimentering fant jeg ut at å installere hele Gnome fikser problemet (også i KDE), så det er nok en avhengighet som mangler et sted.

Siden jeg var så godt i gang med å rapportere bugs tenkte jeg jeg skulle teste på nytt en gammel bug jeg har rapportert. Den var ikke borte, men mens jeg testet den fant jeg enda en ny kræsj-bug!.

Nå tror jeg det er tryggest å gå og legge seg før jeg finner flere feil. Jeg tror kanskje jeg er yrkesskadd.

Da jeg partisjonerte disken i den stasjonære maskinen min må jeg ha hatt et anfall av kraniorektal nedsenkning. Dette medførte at /home nå var 98% full – på tide å gjøre noe.

Jeg tømte en diger tullepartisjon for ting som ikke behøvde å ligge der, blant annet 70 GB med utdaterte backuper og 10 GB med duplikater av bilder som er lagret og sikkerhetskopiert annetsteds. Her skulle det slås sammen!

Upraktisk nok lå swap-partisjonen mellom /home og den nå tomme partisjonen, så den måtte først flyttes. Som sagt så gjort, og så ble partisjoner slått sammen og alle var lykkelige. Helt til maskinen skulle gjenoppstå. Da ble det fort klart at swap-partisjonen ikke var det minste lykkelig. Den trodde den var en ext2-partisjon. En ødelagt ext2-partisjon, faktisk.

Etter denne prosedyren hadde jeg tenkt å oppgradere til Fedora 9, derfor brydde jeg meg ikke med å forsøke å gjenopplive swap-partisjonen og gikk for en full reinstallasjon i stedet. Installasjonsprosessen trynte på første forsøk ved oppstart av X. Pyttsann, det er like enkelt å installere i tekstmodus. Det ferdig installerte systemet trynte ved oppstart av X. Full låsing av mus og tastatur, følgelig ingen særlig anledning til feilsøking. Pyttsann, jeg kan jo bare kjøre maskinen i tekstmodus… eeeeller kanskje ikke.

Kubuntu 8.04 KDE4 remix til unnsetning! Jeg hadde liggende CDen fra installasjonen av min nye laptop for noen uker siden, da Fedora 9 ennå ikke var sluppet. Kubuntu ble dyttet inn på systemet, og det kom opp og kjøre uten videre protester. Nå med fire ganger så stor /home.