Archive for the ‘Sett og hørt’ Category

Bokstavelig talt

søndag, november 15th, 2009

Internett har brakt remiks-kulturen til nye høyder. At en kunstner lager sin egen vri på en annen kunstners verk er ikke noe nytt, men i løpet av noen ganske få år, etter at nedlasting av lyd og video ble tilgjengelig og realistisk for hvem som helst, blir de nye variantene spredd i rekordfart. Dette fører av og til til bølger der en bestemt form for remiks blir en egen sjanger. Den mest kjente slike sjangeren er naturligvis lolcats. Konseptet er enkelt og tilgjengelig uten særlig kunnskaper om verken teknologi eller kunst. Hvem som helst kan finne et kattebilde, legge på en tekst med lolcat-kompatibel grammatikk og rettskrivning, og være en del av den kreative bølgen.
funny pictures of cats with captions

En mer avansert variant finner du i “literal videos”, eller bokstavelige videoer. Som regel er det musikkvideoer som får gjennomgå, og konseptet er å ta en original musikkvideo og legge på nytt lydspor og (ofte) undertekster. Synes du av og til innholdet i musikkvideoer blir litt fjerne fra hva sangen egentlig handler om? Ikke når den gjøres bokstavelig. I denne sjangeren får du høre nøyaktig hva som skjer på skjermen. Ta for eksempel denne varianten av Billy Idol – White Wedding:

En annen klassiker er A-ha – Take on me, som du må til Youtube for å se. Og har du fått med deg ninjaene i Bonnie Tylers Total Eclipse of the Heart?

Langt fra alle bokstavelige versjoner er særlig gode, ettersom de ikke bare krever en god ide og tekst, men også noen som kan synge, og helst synge så likt originalvokalisten som mulig. De beste bokstavelige versjonene er der det tar litt tid før du innser at det ikke er originalen.

Fra barn og fulle folk…

fredag, september 25th, 2009

Toåringen dypt opptatt av duplo-klosser, mens mammaen prøver å forhøre seg om hva hun har gjort i barnehagen i dag:

  • Meg: Hva fikk dere å spise i barnehagen i dag?
  • Snuppa: Mhm
  • Meg: Tomatsuppe?
  • Snuppa: *nikker samtykkende*
  • Meg: Med makaroni?
  • Snuppa: *nikker samtykkende*
  • Meg: Og flodhestbiter?
  • Snuppa: *nikker samtykkende*

Morgenkaffe

fredag, september 18th, 2009

Flaks og uflaks: Et regnskap

torsdag, september 10th, 2009

Uflaks: Det er ikke helg

Flaks: Vekkeklokken ringer til rett tid

Uflaks: Finner ikke hårstrikken fra i går.

Uflaks: Finner ingen annen hårstrikk heller.

Flaks: Finner et hårbånd som delvis modererer problemet.

Flaks: Kommer oss avgårde til barnehagen i noenlunde rett tid.

Uflaks: Punkterer idet vi ankommer barnehagen.

Flaks: At punkteringen ikke skjedde tidligere, så jeg i alle fall får levert uten videre problemer.

Uflaks: Barnehagen ligger på stedet som er lengst mulig unna a) hjem og b) jobb/sykkelbutikk.

Uflaks: Det er fåfengt å skulle prøve å få med sykkel på buss i rushtiden.

Uflaks: Må trille sykkelen hjem.

Uflaks: Bestemte meg for gummistøvler selv om det var fint vær, fordi det var meldt regn til jeg skulle sykle hjem igjen. Gummistøvler er vonde å gå langt i.

Flaks: Det kommer en buss akkurat idet jeg triller forbi busstoppet nærmest hjemme. Jeg låser sykkelen fast i busstopp-skiltet i stedet for å gå helt hjem med den.

Uflaks: Bussen er smekkfull.

Flaks: Klarer såvidt å skvise meg inn på bussen.

Uflaks: Bussen har sauna-aktige kvaliteter. Blir svett og klam.

Flaks: Kjøper sjokoladecookie på Deli de Luca på vei fra bussen til jobb, fordi det er så synd på meg.

Flaks: Tok med aeropressen på jobb.

Flaks: Finner hårstrikk i kontorskuffen.

Uflaks: Må sitte lenger på jobb i dag fordi jeg kom seint.

Flaks: Er faktisk bare en drøy halvtime forsinket.

En marginal overvekt av uflaks, altså. Men det er mulig aeropressen og sjokoladecookien samlet vil utgjøre en dobbeltstemme. Så da er vi i null.

“Ikke et sikkerhetsproblem” – Ikke bra nok

tirsdag, september 1st, 2009

Politiets nye nettsider får hard medfart i dag. Dagbladet formidler mange gode poenger fra flere eksperter, og VG påpeker at sidene er et eneste stort sikkerhetshull. Man skulle tro at sikkerhet var et viktig kriterium for utvikling av nettsidene til en av de samfunnsinstitusjonene som er aller mest avhengig av etterrettelighet og folkets tillit. I stedet ser det ut til at politiet og deres konsulenter mangler enhver forståelse for grunnleggende IT-sikkerhet. De har slengt hele nettstedet på https – antakelig i den tro at det øker sikkerheten – men ligger (eller lå, det ser ut til at noen har vært ute og plugget hull nå) fullstendig åpne for kryss-side-skripting.

Selv når feilene blir påpekt forstår de ikke alvoret i saken. Prosjektleder Tore Engen uttaler til VG at det “ikke er et sikkerhetsproblem” at Politiets nettadresse kan benyttes til videresending til andre nettsider. Dette til tross for at dette åpner for at hvem som helst kan lure brukere til å sende informasjon ment for politiet til en helt annen mottaker – for eksempel anmeldelser og sensitive henvendelser. I tillegg kan hvem som helst legge ut informasjon som ser ut til å være gitt av politiet, noe Nettavisens skjermbilde fra politi.no demonstrerer på humoristisk vis.

At disse feilene finnes er i utgangspunktet ille nok. Men at prosjektets leder står og sier at disse gapende sikkerhetshullene er bagatellmessige og antyder at de vil bli fikset mest for å slippe at folk maser om det, er urovekkende.

Når det gjelder prisen, som mange har harselert over, er han like avfeiende. “De fleste tenker på nettside for en liten bedrift på ti personer. Der kan man slippe unna med 500 000 kroner i utviklingskostnader.” sier han til Dagbladet. Dersom Engen kjente fagområdet så godt som han burde ville han vite at ingen bedrift med ti personer bruker en halv million på nettsidene sine. De fleste bedrifter på denne størrelsen ligger nærmere fem tusen kroner, bedrifter med sterkt informeringsbehov og svært interaktive nettsteder kommer kanskje opp i femti tusen, altså en tiendedel av den “fillesummen” som nevnes.

De fleste med kompetanse på området forstår at et nettsted med slike dimensjoner og (forhåpentligvis) utbyggingsmuligheter som Politiets er ikke kan utvikles på en måned av en fjortis som sveiver noe sammen av WordPress og noen tilfeldige plugins, og heller ikke kan kjøre på en server satt sammen av brukte deler plassert i en kjeller et sted. Men derfra til 25,6 millioner er det et langt steg. Med bedre prosjektplanlegging burde disse kostnadene kunne vært redusert en hel del.

Når det er sagt, fortjener de litt ros også. Noe av kritikken har gått på at sidene framstår som om de var laget for ti år siden. Jeg mener det enkle designet er et godt utgangspunkt. Det er ikke nødvendig å bruke mengder av bilder, videoer, javascriptmenyer og fancy web2.0-magi for å lage funksjonelle, informative nettsider (selv om man kan lure på hva de brukte all tiden og pengene på når de ikke brukte den til å lage dilldall). Sidene fungerer godt for svaksynte og er fullt funksjonelle selv om man skrur av både bilder og javascript.  Man får håpe (med de summene som er brukt på hardware og software, og det litt pussige grepet med å legge css, bilder og js på hvert sitt eget domene som en form for last- eller forespørselbalansering) at tregheten til sidene er et forbigående problem som vil bli fikset med noen enkle justeringer av flaskehalser i løpet av de neste dagene.

Når det gjelder informasjonsformidling, er ikke utformingen like heldig. De mange pressemeldingene på forsiden kunne med hell vært lagt på en egen underside, eventuelt med visning av den nyeste pressemeldingen i en boks på forsiden. Forsiden burde vært dedikert til formidling av svar på de spørsmålene folk har når de går inn på sidene. Både side- og toppmenyen ser ut til å være greit sortert, sammen med de fire temaboksene, men alle pressemeldingene tar hovedfokus og forkludrer informasjonen i menyene. Her burde de lært av andre offentlige etater som NAV og Lånekassen, nettsteder med liknende formål og bruksmønster som Politiets.

Alt i alt? Noen lyspunkter, men dette er rett og slett ikke bra nok, uansett pris. Andre offentlige etaters nettsider løper i sirkler rundt denne satsningen. Jeg forstår at det er lett å i første omgang gå i forsvarsposisjon og avfeie kritikk når man er stolt over prosjektet man har lansert. Når støvet har lagt seg håper jeg prosjektleder og hans medarbeidere tar til seg det som kommer fram i media i dag med et åpent sinn, og lar seg påvirke i det videre arbeidet med nettsidene. Det meste av kritikken er svært konstruktiv, og bunner i et ønske om bedre nettsider.

Femten mann på død manns kiste

søndag, august 23rd, 2009

Litt egenreklame må til:

Som mange, men ikke mange nok, vet om, driver jeg og den gale mullaen og en liten håndfull flinke hjelpere med et lite prosjekt på si, der vi forsøker å presentere for allmuen hva som rører seg i de akademiske sirkler når man kommer til temaer som vampyrer, satanisme, konspirasjonsteori og varulver. Nå har Absalong, ved hjelp av den talentfulle Tini Malitius, fått ny design og blitt en hel del penere enn før. Ta en titt!

Og når du tar en titt, så legger du raskt merke til hva som skal skje om bare et par dager: nemlig nå på tirsdag, 25. august. Da tar vi nemlig for oss pirater i all deres maritime utfoldelse. Piratolog John Færseth kommer for å dele av sine kunnskaper, og vi har fått plass til en liten konkurranse også. Nøyaktig hva premien blir avslører vi ikke før kvelden opprinner, men det kan hintes om at Telltale Games er inne på sponsorsiden. Det blir muligheter for å få seg både rom og mer landkrabbevennlige forfriskninger, og selvsagt temariktig musikk fra våre faste DJer. Kom kom! Og ta med en venn med trebein!

Lille Petter edderkopp

onsdag, august 5th, 2009

I går morges var jeg og nesten-toåringen på vei til barnehagen. Idet vi gikk ned trappen utenfor huset så jeg en diger, langbeint edderkopp. Pedagogen i meg våknet:

- Se! En edderkopp!

- Æss!

- Nei, det er vel ikke noe æsj, det er jo lille Petter edderkopp, som vi synger om!

- Æss!

Så mye for pedagogikken og å vekke interesse for naturen. Det er visst pusekatter og krokodiller som er in i år…

Boksommer

tirsdag, juli 14th, 2009

Det mangler litt på skriveinspirasjonen i sommersløvheten. Til gjengjeld leser jeg desto mer. Følgelig, en liten oppsummering av hva jeg har pløyd gjennom hittil i sommer, og hva jeg kan anbefale av det.

Jan Guillou – Tyvenes marked

Streit skandinavisk politikrim. Slett ikke verst. Anbefales til dager du helst ikke vil bruke hjernen til noe.

Kristine Tofte – Song for Eirabu

Ny norsk fantasy. Du har sikkert lest bokanmeldelse i en avis eller blogg nær deg. Kan helhjertet anbefales. Språket flyter lett og godt, og historien er så velskrevet og fengende at jeg til tider følte jeg leste saga og ikke fantasy. De overnaturlige elementene er elegant flettet inn i handlingen på en måte jeg savner i mye fantasylitteratur. Dersom du ikke har lest noe særlig norrøninspirert litteratur tidligere kan du ha nytte av Bharfots ordliste.

Daniel Tammet – Embracing the Wide Sky

Om du skal lese bare en bok av denne forfatteren, vil jeg heller anbefale hans forrige bok, Born on a Blue Day. Embracing the Wide Sky spinner videre på temaet om hvordan hjernen, og da spesielt den autistiske hjernen, fungerer. Mye er interessant stoff, men bærer til tider for mye preg av at forfatteren ikke er fagperson på feltene han berører. Det er unøyaktigheter, enkelte fakta- og referansefeil, og til tider simplistiske konklusjoner. Jeg er glad i populærvitenskap, og forventer høyere faglig standard enn dette. Men som innledning eller utgangspunkt for videre lesing om temaet fungerer den. Den er språklig velskrevet og ikke direkte misvisende, så lenge du passer på å tenke selv underveis.

Alexander McCall Smith – The No. 1 Ladies’ Detective Agency

Annerledes krim. Settingen er Botswana, stemningen er avslappet og underfundig, og du føler deg nesten tilstede i omgivelsene. Finfin bok for sløve dager.

Garth Nix – Lirael

Garth Nix – Abhorsen

Jeg leste første bok i denne serien, Sabriel, i fjor. Den gang ble jeg ikke helt hekta. Jeg likte historien og plottet, men syntes ikke språket fløt så godt som det burde. Spesielt de magiske elementene ble overdramatisert og fungerte ikke som en integrert del av helheten. Likevel bestemte jeg meg for å kjøpe oppfølgerne, og uten å angre. Språket og historiefortellingen kom seg veldig, selv om det fremdeles er ting som butter innimellom. Og selve historien som fortelles er absolutt lesverdig.

Elizabeth Moon – Speed of Dark

Jeg-personen i denne fremtids-scifien er en autist som fungerer godt i hverdagen takket være omfattende trening som barn og god tilrettelegging i arbeidsmiljøet, der han jobber med mønstergjenkjenning sammen med andre autister. Den gir et fascinerende innblikk i hvordan det kan være å være autist. Forfatteren har selv en autistisk sønn. Men autisme i seg selv er egentlig ikke hovedpoenget i boken. Det dukker nemlig opp en kur som fungerer på voksne autister, som kan gjøre dem “normale”. Boken kretser rundt dette temaet og tanker om hva som gjør en person til akkurat den personen. Kan man endre på hjernen og fremdeles være seg selv? Hvor store endringer må til, man endrer seg jo tross alt hver eneste dag? Og er det egentlig et problem å bli en annen enn den man var før? Det gis ingen konklusjoner, og karakterene i boken gjør ulike valg på ulike grunnlag. Velskrevet, med mye mat for tankene.

Charlaine Harris – Dead until Dark

Dead until Dark faller inn i kategorien humoristisk vampyr-chick-lit. Det finnes overraskende mye av det, jeg har tidligere pløyd meg gjennom store deler av MaryJanice Davidsons Undead-serie. Lettlest, forsåvidt underholdende, men nei, ikke spesielt bra. Les den gjerne om du finner den slengende rundt et sted, men det er ikke nødvendig å gå til innkjøp.

Val McDermid – The Mermaids Singing

Mer krim, eller rettere sagt thriller. Den har alt hva sjangeren krever, og gjør jobben når du er i det humøret.

James M. Cain – The Postman Always Rings Twice

En klassiker. Jeg kjøpte den fordi jeg alltid har lurt på hva tittelen henviser til, men ble ikke noe klokere av å lese boken. Det dukker ikke opp en eneste postmann. Jeg måtte slå opp på Wikipedia for å finne forklaringen. Boken er skrevet i samme knappe stil som finnes hos en del samtidige forfattere. Liker du Hemingway og Steinbeck vil du antakelig sette pris på denne. Jeg gjorde det.

Fraværsmelding

mandag, juni 22nd, 2009

Om et halvt døgn logger jeg av. PCen blir igjen hjemme hos pusekatten, men jeg kobler ikke helt ut av informasjonssamfunnet. Man har da forberedt seg litt.

Mitt første møte med tegnebrettet

onsdag, juni 17th, 2009

Jeg jobber med QA, eller kvalitetssikring på godt norsk. Kort fortalt går jobben min ut på å sørge for at produktet som kommer ut til kunden har færrest mulig feil, og allerhelst ingen alvorlige feil i det minste. Selvsagt veid opp mot faktorer som tid og penger. Jobben innebærer selvsagt grundig testing av produktene, men det viktigste vi gjør er å forsøke å forhindre at feilene oppstår i utgangspunktet. Det betyr kontinuerlig arbeid med å forbedre arbeidsprosesser og rutiner i utvikling.

QA-avdelingen i firmaet jeg jobber i er ganske ny, så vi bruker en del tid på små skritt for å forbedre litt her og litt der og få med oss alle underveis. Bedriften har en ganske flat struktur og ingen kultur for diktat (det er en god ting!), så det nytter ikke å komme med en prosess og tre den ned over hodet til folk. Vi har jobbet sammen med utviklere for å komme fram til rutiner som vil ivareta behovene og arbeidsflyten til både utviklere og QA. Noen ganger kan det virke som mye fram og tilbake for det som på overflaten ser ut som små endringer, men det er ikke alltid lett for en gruppe å se de små nyansene i behovene til en annen gruppe.

I det siste har vi jobbet en del med rutiner for testing og release. Det har tidligere vært ganske ad-hoc. Sammen med ett av utviklingsteamene har vi kommet fram til en fornuftig modell, som vi tester ut nå. For å presentere denne modellen for resten av utviklerne satte vi av plass i rekken av våre Google-inspirerte do-plakater. Jeg begynte å skrive, og oppdaget raskt at det ble altfor mange ord og altfor kjedelig å lese. Så jeg fant fram en kladdeblokk og en penn og begynte å drodle for å få tankeprosessene i gang.

Før jeg visste ordet av det hadde jeg laget en hel tegneserie. Så da var det bare å låne et tegnebrett fra en av designerne, og fyre opp Gimp. Jeg har aldri brukt et tegnebrett før, og det var litt uvant. Jeg kan vel heller ikke skryte på meg noe stort talent på tegnefronten. Men det ble tross alt ganske fint, synes jeg! (Klikk på bildene for større versjoner)