Archive for the ‘Sett og hørt’ Category

Store summer

onsdag, oktober 6th, 2010

Jeg var på post-i-butikk i dag for å sende en te-forsendelse som brevpost, til den nette sum av 84 kroner. Jeg var nemlig tom for 50-kroners-frimerker, og tenkte å slå to fluer i en smekk ved å sende dette brevet og kjøpe ny forsyning med frimerker, i stedet for å fylle opp hele pakken med tikronersfrimerker.

“Jeg skal sende denne,” sa jeg. Mannen ser og veier og sier “Åttifire kroner, takk”. Jeg fomler fram bedriftsvisakortet og sier “Ja, og så skulle jeg hatt et ark med femtikronersfrimerker”.

Femti? Ja, du mener vel åtte femti, til vanlige brev?”

“Nei, femti. Til å sende sånne pakker som dette her.” Mannen slår opp i frimerkemappen sin og finner femtikronersfrimerkene.

“Ja, vi har jo ikke sånne i ark, men det holder vel med ti stykker, da? Ja, for det blir jo fem hundre kroner!”

Takk, jeg kan regne. Sa jeg inni meg. Jeg hadde vel egentlig tenkt meg noe i retning det firedobbelte antallet. Men akkurat der og da var jeg våt og trøtt og orket ikke argumentere mer, så da ble det ti. Og en nært forestående ny tur til et annet postkontor.

Du vet du er trøtt når…

onsdag, september 22nd, 2010

… du lurer på hvorfor det er så stille. Babyen skrek jo nettopp fra rommet sitt – har hun sovnet igjen i sengen sin av seg selv? For så å oppdage at nevnte baby ligger ved siden av deg i sengen og drikker melk av puppen.

Skattejakt for voksne (og barn, hvis de er snille)

onsdag, september 15th, 2010

Innrøm det. Du elsker å gå på skattejakt. Har du prøvd geocaching?

Geocaching er ideelt for alle som trenger å komme seg ut litt, men mangler den lille ekstra motivasjonen for å komme seg ut av godstolen. Eller som trenger et påskudd for å oppsøke andre steder i nærområdet enn der du vanligvis tråkker. Kanskje du har unger som er vanskelige å lokke med ut på tur? Eller kanskje du bare elsker skattejakt. Da kan du begynne med geocaching som hobby.

Du har sikkert hørt ordet før, men det er ikke sikkert du har fått helt med deg hva det går i. Her er hurtigguiden:

Hvor går du og hva trenger du?

Først må du lage deg en bruker på den offisielle Geocaching-siden. Når du har logget inn kan du søke etter cacher som er gjemt i nærheten av deg – eller i nærheten av et sted du kunne tenke deg å dra. Plasseringen er oppgitt i form av geodetiske koordinater. Du trenger med andre ord en GPS. De fleste nyere telefoner har dette innebygget.

Bruk kartet til å komme deg i nærheten av cachen. Når du nærmer deg, plotter du inn koordinatene i GPSen din. Dette er en utmerket anledning til å lære de håpefulle om lengde- og breddegrader. Vær obs på at det finnes flere notasjoner. Hos geocaching.com er de oppgitt i grader, minutter og sekunder, men du kan også velge å få dem omgjort til andre notasjoner eller datum. Mange GPSer (inkludert min Nokia-telefon) bruker desimalnotasjonen. Hvis dette er gresk for deg, kan du enten sette av litt tid til å sette deg inn i geodetikk (det er ganske interessant!) eller du kan ganske enkelt sjekke hva som virker. Hvis koordinatene du taster inn på telefonen gir deg en plassering som er helt på jordet, prøv noe annet.

Let!

Når GPSen forteller deg at du har ankommet målet, er det på tide å begynne å lete. Stopp opp, se deg om, og prøv å tenke deg hvor du ville gjemt en liten boks eller hylse. Mange cacher er magnetiske. Ikke heng deg for mye opp i navnet på cachen – selv om den er navngitt etter landemerket eller bygningen den er gjemt ved, betyr det ikke at den er gjemt direkte i eller på bygningen. Den kan like gjerne befinne seg i en lyktestolpe på andre siden av gaten.

De fleste cacher har valgfrie hint som gjør dem litt lettere å finne. Det varierer veldig hvor direkte hintene er. Størrelsen på boksene varierer også mye, og det hjelper å merke seg omtrent hvor stor boks du leter etter.

Grei skuring så langt? Den største utfordringen mange steder er ikke å finne cachen – men å finne den usett! Ikke-geocachere (blant geocachere kalt gomper eller engelsk muggles, ref. Harry Potter)  skal helst ikke oppdage hva du driver med. På traffikerte steder kan det være nesten umulig å finkjemme et område på 3×3 meter (nøyaktigheten til en GPS, under gode forhold) uten å bli oppdaget. Av og til må man bare gi opp og komme tilbake på et mindre travelt tidspunkt.

Finn!

Så du har funnet din første cache. Hva nå? Nå signerer du loggen (det ligger alltid en papirblokk/rull/remse/hefte i boksen) med dato og brukernavn. Mange bokser inneholder blyant, noen ganger må du ta med din egen. I tillegg finnes det ofte skatter. Her er regelen at hvis du tar en skatt fra boksen, må du legge oppi noe annet, medmindre cache-eieren spesifikt opplyser om noe annet. Det er sjelden noe verdifullt, men av og til legges det i en litt finere skatt til den første som finner cachen. Slike første-skatter kan du som regel ta med deg uten å bytte med noe annet. Blant erfarne cachere er det konkurranse om å være den første til å finne en ny cache, og de er der ofte innen minutter etter at den er offentliggjort.

Når du kommer hjem igjen går du inn på nettsiden og registrerer funnet ditt, med en kommentar i loggen. Hvis du lette uten å finne kan du registrere det også. Du ser fort hvilke brukere som frekventerer de samme områdene som deg. Ikke bli overrasket hvis du støter på andre geocachere som snuser rundt samtidig med deg!

Får du blod på tann, vil du gjerne ha mer fancy utstyr. Det finnes mobilapplikasjoner for de fleste telefoner – noen er gratis, andre koster noen hundrelapper. I tillegg kan du betale for premium-konto hos geocaching.com. Det koster ikke stort, og gir en del ekstra fordeler. Mange mobilapplikasjoner fungerer kun for premium-brukere, men det finnes også en del som fungerer fint uten. Men spesialapplikasjoner er på ingen måte påkrevet, det fungerer bra med en papirlapp med koordinatene også. Eller å plotte dem inn før du drar hjemmefra.

Og det beste av alt: Dette er en global hobby! Det finnes geocacher over hele verden. Skal du på ferie eller forretningsreise? Ta med GPSen og finn noen skatter der du kommer!

Oppskrift på lørdag

lørdag, september 11th, 2010

Hva skal vi ha til middag i dag? spurte jeg. Grøt! svarte treåringen. Greit, sa jeg, så kan vi voksne finne på noe snacks til i kveld. Focaccia og hummus! forlangte pappaen. Spille brettspill? spurte vennene. Så gikk jeg i butikken.

Vi kan jo ha noe ved siden av focacciaen og hummusen? Hva om jeg kjøper litt spekeskinke?

Oppskåret spekeskinke på fat

Men, hva er det som ligger der ved siden av spekeskinken? Hm, lammeboller er jo godt. I alle fall hvis jeg lager en kjapp salsa av en boks tomater, hvitløk, chili og litt sukker og lar den småputre mens jeg gjør klar de andre greiene. Jo, lammeboller må vi ha. De var ikke så dyre heller.

LammekjøttbollerTomatsalsa

Skal vi se. Focaccia er jo enkelt. Litt kjedelig kanskje? Jeg kjøpte jo et morsomt brødkrydder på matfestivalen i går… brennesle, oregano, kvann og ringblomst. Prøver litt av det oppi. Og så klippe noen kvister av rosmarinbusken jeg nettopp har tatt inn for vinteren, den har vokst seg stor og sterk ute i sommer.

RosmarinbuskPose med brødkrydderFocaccia, ustekt

Hummus er jo enkle greier. En boks ferdigkokte kikerter, chili, hvitløk, olivenolje og salt. Kunne hatt spisskummin også oppi, men det glemte jeg.

Hummus

Og så gjester, selvsagt. Tre gamle venner og en hyggelig italiener.

Venn 1Venn 2Venn 3Vin

Og så spill, til langt på natt.

BohnanzaTrivial Pursuit

Tilbake til normalen

torsdag, mars 18th, 2010

Dagens værmelding:

Sipavær

Fremtidig tannlege?

lørdag, mars 13th, 2010

Mamma: Nå synes jeg du er litt rampete. Kan du oppføre deg fint?

Snuppa: Jeg kan ikke det!

Mamma: Kan du ikke det? Hva skal vi gjøre med det, da?

Snuppa: Tanntråd!

Fotballklubber og andre bedrifter

onsdag, mars 3rd, 2010

En merkedag – om jeg ikke tar feil blir dette mitt første innlegg om sport. Om Brann, til og med. Egentlig er det vel om bedriftsledelse, men pytt.

Avislesende mennesker i Bergen har hatt vanskelig for å unngå å få med seg at Brann gikk med heidundrende underskudd i fjor, og at styret nylig fikk en skyllebøtte av sin største sponsor for manglende økonomikontroll. I dag forsvarer nestformann Harald Andersen styret i et debattinnlegg i BT:

I ettertid ser styret i SKB at meget burde ha vært gjort annerledes, signaler som kom fra verden der ute burde ha fått konsekvenser for klubbens drift. Imidlertid er ikke en fotballklubb som en vanlig bedrift. For det første har spillere kontrakter med en varighet på flere år, dem er det meget vanskelig å gjøre noe med om spillerne ikke selv ønsker det. Så kan man spørre seg om ikke kontraktene er for gode, svaret er enkelt: Om man ikke hadde gitt kontrakten, så hadde ikke spilleren kommet til klubben.

Dette er altså eksemplene på hvordan en fotballklubb skiller seg fra en vanlig bedrift, som skal forklare hvorfor man plutselig kan ende opp med et latterlig stort underskudd som man ikke så komme midt i året.

Det pussige er at de fleste såkalt vanlige bedrifter jeg kjenner til har kontrakter med sine ansatte med ubegrenset varighet (fram til pensjonsalder, i alle fall), og det er ikke nødvendigvis så lett å si dem opp.  Jeg er også ganske sikker på at vanlige bedrifter sitter med akkurat det samme dilemmaet når det gjelder lønn og andre betingelser i kontrakten – er ikke kontrakten god nok, så tar ikke jobbsøkeren jobben.

Forskjellen ser ut til å være at der vanlige bedrifter ansetter de beste folkene de har råd til, og gjør det beste ut av det, har mange fotballklubber en mer optimistisk innstilling – de ansetter de beste folkene de kan få tak i, selv om de ikke har råd til dem, lover dem penger de ikke har, og håper det kommer til å gå bra likevel. Jeg har forståelse for at enkelte kan bli litt ubehøvlet i møte med den formen for økonomistyring.

Programvare fra det ytre rom

torsdag, desember 3rd, 2009

For tiden jobber jeg med noe programvare som skal integrere med et annet firma sin programvare.  Disse folkene har vært i bransjen siden tidlig steinalder (i alle fall regnet i data-år), brukes i et nisjemarked og er på ingen måte bundet av konvensjoner diktert av Windows, Apple eller andre trendsettere på brukergrensesnittfronten. Programvaren fungerer sannsynligvis aldeles utmerket for målgruppen. Men for oss andre som blir kastet ut i den kan det vanskelig beskrives som noe annet enn programvare fra det ytre rom.

La meg illustrere:

Crash options

Dette er det første du ser når du starter konfigurasjonsverktøyet. Jeg må innrømme at jeg blir litt nervøs når jeg ser slike innstillinger prominent plassert. Men greit nok. Forståelige innstillinger, om ikke akkurat tillitvekkende.

Dette, derimot:

Thunk

Thunk. THUNK?

For det første: Hva er en thunk?

Okei, en thunk er en frame. Det står jo der. Man kan selvsagt lure litt på hvorfor de ikke bare spør hvor mange frames som skal lagres, om det nå er slik at det er et en-til-en-forhold mellom dem.

For det andre: Hva er en frame?

En frame er et enkeltbilde i et videoklipp. Hvis man bruker et progressivt videoformat, altså et som lagrer hele bilder. Men de fleste brukere av denne programvaren bruker ikke hovedsakelig progressive videoformater, men linjeflettede (interlaced, på utenlandsk). Linjeflettet film har ikke frames, men fields, som hver består av halvparten av informasjonen i en frame. To fields tilsvarer en frame i skjermdekning, men ikke på tidslinjen. Er en thunk ett field, eller to fields? Tja, hvem vet?

For det tredje: Hvor mye diskplass bruker en frame?

Hvor stor er en fisk? Er det for eksempel en fisk i PAL-format, eller en stor og feit HD-fisk? Og hvis jeg vil la programmet bruke for eksempel 20GB av diskplassen min, hvor mange fisker må jeg stille på linje for å fylle opp plassen?

Vi avslutter med en liten hilsen fra utviklerne:

Simon says: James was here

Vinner av Bjørn Sundquist-konkurransen

mandag, november 30th, 2009

Som eneveldig hersker på bloggen erklærer jeg følgende vinner av Bjørn Sundquist-konkurransen:

Tom Ivar, med kandidaten Kirjan Waage, Sundquist-tall: 5

Hvorfor? Uendelig er nemlig ikke et tall. Utfordringen var å finne det lengste forbindelsesrekken. Der ingen forbindelse eksisterer, kan man heller ikke tallfeste avstanden mellom to punkter. De som gjerne vil fundere litt mer på konseptet uendelighet, kan kose seg med min gamle bloggpost fra 2004 om tellbar uendelighet.

Oppdatering: Den heldige vinner kan nå sette seg godt til rette foran postkassen og vente på sitt årsabonnement på Make:.

Konkurranse: Finn det høyeste Bjørn Sundquist-tallet

torsdag, november 19th, 2009

The Oracle of Bacon er en nettside som lar deg regne ut separasjonsgraden (eller avstanden, om du vil) mellom to skuespillere, basert på hvem som har spilt i film med hvem. Utgangspunktet er Kevin Bacon, men man kan regne ut tallet for en hvilken som helst annen skuespiller som er registrert hos IMDB.

Jeg lanserer derfor en liten konkurranse her på bloggen: Den av dere som kan poste kommentaren, eventuelt egen bloggpost med tilbakeping, med det høyeste Bjørn Sundquist-tallet for en nålevende norsk filmskuespiller, vinner en liten overraskelse i posten. Hvis det er flere med like tall blir det trekning mellom dem.

Fristen er søndag 22. november ved midnatt. The hunt is on!