Kontoen så faretruende tom ut, men jobben utbetalte desemberlønningen i dag i stedet for den 25, så da ordner det seg med både resten av julematen og den faste julegaven til Kirkens Bymisjon Bergen. Jeg har funnet frem juleserviset (ja, vi har faktisk det, fikk i fjor!), hengt opp det vesle vi har av julepynt og notert meg at jeg trenger en ny streng for å henge opp julegardiner på kjøkkenet.

Lille julaften blir det vårruller og pepperkakehusbygging, julaften blir det pepperkakebaking på formiddagen og pinnekjøtt til middag. Og presanger i lange baner. Med to småttiser i hus blir det mange gaver, men heldigvis mye av det fornuftige slaget, som klær de trenger.

Jeg prøver å få gjort litt forberedelser hver dag, og i dag har jeg ryddet i lekene. Det som ikke brukes ryddet jeg bort, og resten sorterte jeg i kasser. Vi har hatt fullstendig leke-anarki i heimen, og jeg har blitt mer og mer frustrert over å ha leker overalt til enhver tid. Men det er jo bare vår egen feil, så nå har jeg innført nye regler. Kun en kasse av gangen, som må ryddes bort før den neste blir tatt ut. Og alt skal ryddes bort før barnetv blir skrudd på. Treåringen er jo vant til disse reglene fra barnehagen, så det bør ikke bli så vanskelig å innarbeide hjemme.

Julestemningen er ikke helt der ennå, men nå tror jeg det nærmer seg. God jul, da!

Jeg har fjernet ask og lønn som spretter opp som ugress overalt, og vi har tatt livet av to enorme, gamle rhododendron og fått dobbelt så stor plen, som vi raskt erstattet med en diger, fantastisk trampoline. Når ungene har lagt seg går jeg ut og hopper.

Og her for en uke eller to siden ringte jeg min farmor, og satte meg ned på en kjøkkenstol jeg vanligvis aldri sitter på, fordi telefonen var tom for strøm og sto plugget i laderen akkurat der. Hun fortalte at naboen hadde vært innom med masse rips som hun hadde kokt ripsgele på, mens jeg satt og tittet ut kjøkkenvinduet fra denne uvante vinkelen. Og der klikket det inn: Rips! Jeg ser rips! Masse rips! Og den er i VÅR hage! Etter samtalen var avsluttet gikk jeg ut og plukket. Ripstreet står på naboens tomt, men henger over på vår side, og det er nok å ta av. Jeg bakte ripsmuffins. Jeg bakte rips-og-sjokolademuffins. Jeg spiste rips med vaniljesaus, og mer rips med vaniljesaus. Treåringen spiste rips uten vaniljesaus, og samboeren smakte på en rips eller to og syntes det var altfor surt. Og enda var det klase på klase som hang der, rød og syrlig, og ventet på en plass i magen min.

Det er begrenset hvor mye muffins man kan spise før det gir begredelige utslag på livlinjen. Men jeg klarte ikke å bare la ripsen henge der, heller. Internett ble spurt om råd, og internett svarte: Ripslikør!

Og ripslikør ble det. Jeg har ikke målt eller veid, så resultatet blir en overraskelse når det nærmer seg jul, men blir det for surt eller for sterkt kan den blandes med sukkerlake. Blir det bare ikke særlig drikkelig kan det brukes i kake.

I mellomtiden står to store, røde norgesglass og lyser opp kjøkkenet mitt når de gjennomlyses av ettermiddagssol, fram til likøren skal siles og settes mørkt og kjølig en gang i oktober.

På den annen side har jeg rukket å klippe gresset (bortsett fra kantene, ettersom det ikke fulgte med kantklipper), og plantene mine koser seg skvett ihjel i vinduskarmen på kjøkkenet. Den ene chilien har massevis av nydelige, hvite blomster, og erteblomstene har erstattet blomster med strihårete små ertebelger.

I jakten på inspirasjon til noe mer spennende å skrive om (jeg har nemlig lyst å skrive, jeg vet bare ikke helt om hva) bladde jeg gjennom gamle kataloger med bilder. Der fant jeg et avisutklipp jeg har scannet for sikkert omtrent ti år siden. Hvor genuin historien er aner jeg ikke, men eksemplene får meg til å humre hver gang.

Andre nyheter? Jeg har oppgradert bloggen til WordPress 2.8, det spirer i alle pottene bortsett fra to av de fire chiliene, og jeg har brukt altfor mye penger på Amazon nå igjen.

Og i dag blir det et dikt av Gerhard Stoltz, fra Kontrolløren:

et sted i nabolaget legges planer

fremtiden er på sporet av fremtiden

alle penner sminker seg
i påvente av en pressekonferanse

månelyset
selges
stykkevis
og delt

i vakkert
dekorerte
esker

fremtiden har
porselensjakke

og tykk brun pels
på innsiden av hendene

fortiden har smil av kritt

og en stemme som knapt høres
når det regner

vi bestiller
nåtid

og griper
bordkanten
med tennene

kelneren
er en fleskebit

I tillegg har jeg plantet en potte med basilikumfrø og satt peppermyntestiklinger i fire potter. Stiklingene jeg fikk av Cecilie har stått i et glass vann i minst en måned, i påvente av at vi skulle få solgt leiligheten. Den ble solgt onsdag kveld, så nå var det på tide å begynne å søle med jord og potter.

I tillegg brygger begge orkideene på tre nye blomster hver, og hoyaen står i full blomstring.

Sånn ser det ut bak forhenget:

Og av restestoffet ble det en strikkepose:

Og en kabelpose til å ha i sekken med strømadapter og annet laptoptilbehør: