Mitt lydspor: Throwing Copper

Jeg var på ingen måte en ensom tenåring. Men som de fleste tenåringer hadde jeg et melankolsk selv som jeg passet på å vanne og gjødsle jevnlig. Alle liv har et soundtrack, og lydsporet til denne delen av livet mitt er Throwing Copper av Live.

Jobben har brakt meg på reisefot de siste månedene, og flyturer til og fra USA, Bangladesh og Sverige, kombinert med anskaffelsen av et par støykansellerende hodetelefoner, har gitt meg en unik mulighet til å gjenoppleve ungdomstiden med udelt konsentrasjon. På kontoret hører jeg mest på ny musikk via Wimp – på tur er det den gamle ipoden, med enda eldre musikk, som gjelder. Her ligger musikken fra den tiden da jeg fremdeles kjøpte CDer.

Det spesielle med Throwing Copper er at der annen musikk fra ungdomstiden sender meg tilbake til en situasjon, et menneske, et sted, så er Lives gjennombruddsalbum ren stemning. Det får meg ikke til å tenke på tenårene, det får meg til å føle meg som en tenåring.

Dette var så langt jeg rakk å skrive på den korte flyturen fra Oslo til Stockholm før flyverten ba meg skru av telefonen, så det blir ingen nennsom analyse av albumet i sin helhet. Det er kanskje like greit, jeg mistenker at det ville blitt omtrent like underholdende å lese som det er å høre på den irriterende fyren som sitter og klimprer på nachspiel, dypt inne i sin egen musikkopplevelse. Men fortell – hva er ditt soundtrack?

4 Responses to “Mitt lydspor: Throwing Copper”

  1. Eirik says:

    Så artig, Throwing Copper sender meg også tilbake til tenårene. Jeg har i tillegg sterke assosiasjoner til Mental Jewelry, spesielt Beauty of Gray, som fortsatt kan gi meg frysninger nedover ryggen.

    Jeg husker også veldig godt skuffelsen da vi sto foran scenen i Roskilde ’95 og ventet på at Live skulle gå på scenen, og det kom en kar ut og fortalte at konserten måtte avlyses.

  2. “Never enough” med Melissa Etheridge og noe så sært som “Hobbits and spaceships” med Bjørn Lynne og Seppo Hurme. :p Live oppdaget jeg ikke før jeg var rundet tyve såvidt jeg kan huske.

  3. album: Garbage, -v 2.0, hører fremdeles på det, særlig låta ‘push it’ var fantastisk. Jeg var litt treig til å oppdage musikk egentlig, hørte mest på pappa sin som betyr øystein sunde og vazelina bilopphøggers. Og aller mest leste jeg bøker, ikke så hørte ikke så mye på musikk.

  4. Ole says:

    Takk for et bra musikktips!